2019 – Året som gikk i vitenskapens verden

Historiens første fotografi av et altetende svart hull og en T. rex som tar tilbake tronen som det største rovdyret på land. Illustrert Vitenskaps årbok for 2019 ønsker deg velkommen til et gjensyn med et år der forskerne kunne feire det ene storslåtte gjennombruddet etter det andre.

Historiens første fotografi av et altetende svart hull og en T. rex som tar tilbake tronen som det største rovdyret på land. Illustrert Vitenskaps årbok for 2019 ønsker deg velkommen til et gjensyn med et år der forskerne kunne feire det ene storslåtte gjennombruddet etter det andre.

ESO/C. Malin

Astronomer presenterer første fotografi av svart hull

Den lysende gasskive omkring et aktivt sort hul udsender stråling, som måske kan presse støv og gas sammen til planeter.

Forskerne har klart å ta et bilde av et av universets mest gåtefulle fenomener. Det historiske bildet er resultatet av en mangeårig innsats og beviser at det finnes gigantiske svarte hull.

Spontan applaus braker løs i konferansesalen i Washington, D.C., der hjernene bak et storstilt, vitenskapelig prosjekt ved navn Event Horizon Telescope avholder pressekonferanse.

Onsdag 10. april klokken 15 norsk tid har forskerne nettopp presentert verdenshistoriens første bilde av et svart hull.

Få mye mer romfart med Illustrert Vitenskaps årbok for 2019. Akkurat nå koster den bare 59,50 kroner!

Det skjellsettende fotografiet viser en lysende ring som omgir det ultimate mørket – en del av universet som ingenting, ikke engang lys, kan slippe vekk fra.

Bildet er det hittil beste beviset for at galaksene rommer enorme svarte hull i sitt indre, og bak den sensasjonelle bedriften står det et team på mer enn 200 forskere fra Afrika, Asia, Europa, Nord- og Sør-Amerika.

Åtte av de største teleskopene arbeider sammen

Den teknologien som har gjort bildet mulig, er en sammenkobling av åtte av klodens største radioteleskoper, som befinner seg i stor høyde, blant annet på vulkaner og fjelltopper, på fire ulike kontinenter.

Event Horizon Telescope er ikke bare ett teleskop, men et nettverk av åtte av verdens største radioteleskoper.

Sammen zoomer de inn på samme sted på himmelen og fanger opp elektromagnetisk stråling i form av radiobølger. Samlet fungerer teleskopene som ett superteleskop.

©

James Clerk Maxwell-teleskopet

Sted: Hawaii
Diameter: 15 meter

©

Atacama Pathfinder Experiment (APEX)

Sted: Chile
Diameter: 12 meter

©

IRAM 30m-teleskopet

Sted: Spania
Diameter: 30 meter

©

Large Millimeter-teleskopet

Sted: Mexico
Diameter: 50 meter

©

Submillimeter Array

Sted: Hawaii
Diameter: Åtte koordinerte 6-meterteleskoper

© ESO/C. Malin

Atacama Large Millimeter Array (ALMA)

Sted: Chile
Diameter: 54 teleskoper på 12 meter og 12 teleskoper på 7 meter

©

South Pole-teleskopet

Sted: Antarktis
Diameter: 10 meter

©

Submillimeter-teleskopet

Sted: USA
Diameter: 10 meter

Etter mange år med forberedelser klarte forskerne våren 2017 å få Event Horizon-teleskopene til å arbeide sammen om det felles målet: å ta et bilde av det usynlige.

Superdatamaskiner forvandler data til bilde

I april 2017 fokuserer teleskopene på hullet. To år senere har forskerne omsatt dataene til et fotografi.

Teleskopene stiller inn siktet

De åtte teleskopene zoomer inn på det svarte hullet i Messier 87. De er synkronisert med atomklokker og fungerer som ett kjempeteleskop.

Signaler konverteres

De analoge signalene fra hvert av de åtte teleskopene konverteres til digitale signaler. Alle dataene lagres på harddisker som veier et halvt tonn.

Data sendes med fly

Samlet består datamengden av fem petabytes. Det er for mye til å sende over internett og blir i stedet fløyet til datasentrene.

Datamaskiner fordøyer data

Klynger av datamaskiner på datasentre i Massachusetts i USA og i Bonn i Tyskland konverterer ved hjelp av nyutviklede algoritmer data til et bilde.

Bildet framkalt

Det ferdige bildet viser skyggen av det svarte hullet. Hullet er omgitt av en skive av lysende gass og plasma som hullet holder på å fortære.

Klokken er litt over halv ni om morgenen 10. mars når det slanke Boeing 737 Max 8-passasjerfly fra Ethiopian Airlines planmessig klatrer opp mot skyene fra flyplassen i Addis Abeba.

Med 149 passasjerer og 8 besetningsmedlemmer om bord er flyet på vei til Nairobi i Kenya, men bare seks minutter etter avgang dykker det plutselig brått og styrter.

Alle om bord omkommer ved katastrofen, som minner uhyggelig om en ulykke med akkurat samme flytype litt over fire måneder tidligere: 29. oktober 2018 omkom 189 mennesker da et Boeing 737 Max 8-fly fra det indonesiske selskapet Lion Air forulykket i Java-havet bare 12 minutter etter avgang fra Jakarta i Indonesia.

Det første Boeing 737 Max 8-flyet ble satt i trafikk i mai 2017. De to ulykkene har dermed rammet en av verdens nyeste flytyper, som er spekket med elektroniske sikkerhetssystemer.

Svarte bokser avslører katastrofale feil

Men Ethiopian Airlines-flyets svarte bokser, som blir funnet dagen etter katastrofen, avslører at det nettopp er elektronikken som har sviktet.

De to piloter har – tross intense forsøk på å redde maskinen og de som er om bord – ikke hatt en sjanse.

Utforsk i årets største dramaer i Illustrert Vitenskaps årbok 2019

Kjøttfritt kjøtt blør og smaker som storfekjøtt

Sultne kunder står i kø for å sette tennene i det nye kjøttet når hurtigmatgiganten Burger King 1. april lanserer sin nyeste hit, den kjøttfrie Impossible Whopper.

59 av kjedens restauranter i St. Louis-området i Missouri har satt den banebrytende burgeren på menyen, og planen er at den før årets utgang skal være et fast innslag på alle kjedens restauranter i USA og i store deler av resten av verden.

På premieredagen blir Whopperen revet vekk, og den får mye ros fra kundene: Oksekjøttet er rødt, saftig og velsmakende, melder kundene.

Flere måneder etter lanseringen har leverandøren, Impossible Foods, fortsatt problemer med å møte etterspørselen etter det kjøttfrie kjøttet, som først og fremst består av proteiner og fettstoffer fra planter.

Illustrert Vitenskaps årbok gir deg overblikket over de største vitenskapelige gjennombruddene i 2019.

Hemoglobin tilsettes

I motsetning til konkurrerende produkter inneholder det en spesiell ingrediens som får det til å ligne på og smake som vanlig kjøtt: Farsen er tilsatt 2 prosent leg-hemoglobin, som er et protein som finnes naturlig i soyabønneplantens røtter og minner om hemoglobin som er blodets oksygenbindende protein.

Den nye burgeren er et alternativ til det klimabelastende storfekjøttet, og også kunstig fiskekjøtt og melkeprodukter vinner for tiden fram.

Næringsinnholdet i de to produktene er stort sett det samme. Begge inneholder 212 kalorier og 12 gram fett per 100 gram.

Den kjøttfrie varianten fra firmaet Impossible Foods inneholder 17 gram protein, det tradisjonelle kjøttet 28 gram. Klimapåvirkningen er derimot helt ulik: Veganerkjøttet slipper ut 90 prosent mindre CO2.

©

Burger av planter

CO2-utslipp: 0,35 kg
Landbruksjord: 0,25 m2
Vannforbruk: 10,7 liter

©

Burger med oksekjøtt

CO2-utslipp: 3,1 kg
Landbruksjord: 6,2 m2
Vannforbruk: 85 liter

Les alt om dette og andre gjennombrudd i Illustrert Vitenskaps årbok 2019

Illustrert vitenskaps årbok for 2019

Illustrert Vitenskaps store årbok gir deg et levende overblikk over hele året. Gled deg til timevis av underholdning med årets mest lovende oppfinnelser, viktigste oppdagelser og største dramaer.

  • Astronomer presenterer historiens første fotografi av et svart hull
  • Nasa-sonde besøker isklode i solsystemets ytterste avkroker
  • Havets hersker skal redde liv – hvithaiens gener er nå kartlagt
  • 3D-printede blodårer baner vei for kunstige organer
  • Framtidens romtaxier er klare til takeoff
  • Boeing-fly rammet av katastrofe
  • Ny menneskeart dukker opp i filippinsk grotte
  • Astronauttvillinger løser vektløshetens gåter
  • Kjøttfritt kjøtt blør og smaker som okse
  • Rakett sørger for lynraskt internett fra verdensrommet

Bestill din årbok i dag og få en 2020-kalender med på kjøpet!