Star Man
Om Illustrert Vitenskap

2018 - Året som gikk i vitenskapens verden

2018 ble et fantastisk år for vitenskapen, med gjennombrudd som vil merkes langt inn i kommende generasjoner. Forskere har dyrket fungerende hjertevev fra blodprøver, kommersiell romfart brakte oss tettere på kolonisering av fremmede planeter, og det første systemet for kunstig intelligens som kan snakke som et menneske, er skapt.

KJEMPERAKETT SENDER KJØRETØY I BANE

Et øredøvende brøl fra 27 kraftige rakettmotorer som blir antent samtidig, flerrer gjennom lufta på Cape Canaveral i Florida.

Motorene løfter den gigantiske raketten Falcon Heavy fra oppskytingsrampen 39A – den samme rampen som ble brukt til Saturn V-raketten som fraktet de første menneskene til månen i 1969.

Raketten akselererer raskt mot himmelen. Etter bare et minutt er farten over 1000 kilometer i timen. To et halvt minutt etter oppskytingen er raketten 60 kilometer oppe, og de to hjelperakettene montert på hver side av hovedraketten har gjort jobben sin.

Rakettene blir koblet fra og faller mot bakken. Resten av Falcon Heavy fortsetter opp­over. I en høyde på 90 kilometer er motoren i den nederste delen av den sentrale raketten utbrent, og andre rakettrinn tar over. Like etter er den øverste delen av raketten ute i verdensrommet. Der er også lasten – denne gangen en brukt, rød sportsbil.

Oppskytingen er nå en suksess, og jubelen bryter ut hos det private amerikanske firmaet SpaceX, som står bak Falcon Heavy.

Hele historien i Illustrert Vitenskaps Årbok 2018

I ekte hjertevev vokser tynne rørstrukturer (grønt) inn i musklen (rødt). Forskerne oppnår samme resultat i kunstig hjertevev.

STRØM GØR CELLER TIL KUNSTIGT HJERTE

Et bare fem millimeter langt stykke vev trekker seg rytmisk sammen.

Vevet er hengt opp mellom to elastiske plaststenger og ser ikke ut et hjerte i det hele tatt. Likevel er celleklumpen det nærmeste forskere har kommet å skape et menneskelig hjerte i laboratoriet.

Selv om vevet har utseendet mot seg, minner strukturen forbausende mye om muskelcellene i et virkelig menneskehjerte, både i indre oppbygning og funksjon. I forhold til størrelsen banker den lille muskelbunten med nesten samme kraft som den ekte varen.

Cellene er bygget opp på samme måte som i et ekte hjerte, og musklenes rytmiske sammentrekninger er styrt av de samme genene og de samme biokjemiske prosessene som får hjertet til å slå i brystet på et menneske.

Likhetene gjør vevet ekstremt godt egnet til forskning på hvordan alvorlige hjertesykdommer oppstår, og hvordan nye medisiner skal designes for å gjøre syke hjerter friske igjen.

De små hjertelignende strukturene kan raskt produseres i stort antall, slik at forskerne kan sammenligne hvordan ulike medisintyper virker.

Dykk ned i fremtidens medisin skapt i dag i Illustrert Vitenskaps Årbok 2018

AI
© shutterstock

KUNSTIG INTELLIGENS IMITERER MENNESKER

«Hei, hva kan jeg hjelpe med?»

«Jeg ringer for å bestille en frisørtime til sjefen. Øhm, jeg er på utkikk etter noe 3. mai.»

«Ja, bare et øyeblikk.»

"Mmm-hmm."

I mai består en robot for første gang en taleversjon av den såkalte Turingtesten, da Google demonstrerer den nye personlige assistenten, Duplex.

Foran et overrasket publikum bestiller roboten frisørtimer og forhører seg om bordreservasjoner på kinesiske restauranter – alt sammen via telefon.

Turingtesten – oppfunnet av den engelske matematikeren Alan Turing – skal avgjøre om en datamaskin kan tenke: Hvis et menneske ikke kan avgjøre om vedkommende kommuniserer med en datamaskin eller et annet menneske, må datamaskinen ifølge Turing sies å være intelligent.

En viktig detalj som er med på å gjøre Duplex menneskeaktig, er «hmm-hmm» – lyder som forsikrer personen i den andre enden om at kunden fortsatt er på tråden og venter på neste trinn i samtalen.

Det hele er så overbevisende at samtalepartnere ikke oppdager at de snakker med et dataprogram.

Programmet klarer faktisk å takle aksenter. For eksempel snakker systemet med en person ved en kinesisk restaurant, og vedkommende har en tydelig aksent.

Kunstig intelligens er ikke lenger science fiction!

Alt om gjennombruddet i Illustrert Vitenskaps Årbok 2018

Kunstig intelligens har vært på vei i årtier

  • Alan Turing

    1950

    ALAN TURING utvikler den såkalte Turing-testen, som setter målet for jakten på kunstig intelligens.

  • 1956

    KUNSTIG INTELLIGENS blir grunnlagt som
    akademisk disiplin, og flere institutter opprettes.

  • Hal 2001

    1968

    " 2001 EN ROMODYSSE" med den snakkende roboten HAL 9000 populariserer kunstig intelligens.

  • Garry Kasparov

    1997

    DEEP BLUE sjokkerer ved å beseire den russiske stormesteren i sjakk, Garri
    Kasparov, 3,5–2,5.

  • Roomba

    2002

    ROBOTSTØVSUGEREN ROOMBA blir den første kommersielt vellykkede roboten til hjemmebruk.

  • IBM Watson

    2011

    IBMs WATSON beseirer mennesker i TV-quizen «Jeopardy!» Watson
    forstår ordspill og gåter.

  • Google Car

    2014

    GOOGLE utvikler en 100 prosent selvkjørende bil, som navigerer ved hjelp
    av et dataprogram.

  • 2018

    DUPLEX LANCERES som det første programmet som kan bestå taleversjonen av Turing-testen.

Illustrert Vitenskaps Årbok 2018

For et år!

2018 bød på en rekke oppdagelser, vitenskapelige gjennombrudd og begivenheter som uten tvil får stor betydning langt inn i fremtiden.

Vi har samlet de beste vitenskapelige hendelsene i årboken, og du kan bl.a. glede deg til å lese om årets oppdagelser i verdensrommet, årets medisinske gjennombrudd, årets tekniske bragder, årets dramaer, årets naturfenomener og årets oppfinnelser.

Boken gir deg også et illustrativt overblikk over året som gikk, med bilder fra noen av verdens beste fotografer.

I boken kan du blant annet lese mere om:

  • Kunstig intelligens imiterer mennesker
  • Celler trenes til å bli kunstig hjerte
  • Ny teknikk skal rense verdens hav
  • Kjemperakett sender bil i bane
  • 12 fotballgutter fra Thailand blir fanget i grotte

BESTILL NÅ

Les også:

Kunstig intelligens

Googles kunstige intelligens gjør seg selv smartere

1 minutt
Om Illustrert Vitenskap

Gi en smart gave til jul

3 minutter
Solsystemet

Bli med Google Maps til fjerne planeter og måner

2 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!