Vulkanen Etna i utbrudd

Vulkantyper – Få et overblikk over de ulike vulkantypene

Stratovulkaner, vulkansprekker og skjoldvulkaner. Det er flere ulike vulkantyper, og formen bestemmes ofte av magmaen. Illustrert Vitenskap gir deg mer kunnskap om vulkantyper.

Stratovulkaner, vulkansprekker og skjoldvulkaner. Det er flere ulike vulkantyper, og formen bestemmes ofte av magmaen. Illustrert Vitenskap gir deg mer kunnskap om vulkantyper.

Shutterstock

Vulkantyper

Det finnes mange ulike vulkantyper.

De fleste vulkaner kan imidlertid deles inn i tre kategorier:

  • Skjoldvulkaner (shield volcano)
  • Stratovulkaner eller kjeglevulkaner (composite volcano)
  • Vulkansprekk (fissure vent)

Vulkaner er åpninger eller sprekker i jordoverflaten der magma, aske og gass kan slippe ut.

Magma er smeltet stein fra jordens indre, og når det kommer opp til overflaten, som når en vulkan får et utbrudd, blir det til lava.

Det er den innholdet av gasser og silisium, som er et halvmetall, i magmaen som bestemmer hvilken form vulkanen får og dermed hvilken vulkantype det er snakk om.

Tyntflytende magma danner gjerne brede og flate vulkaner som skjoldvulkaner, mens de mer tyktflytende magmatypene ofte danner høyere vulkaner som stratovulkaner.

Les mer om de ulike vulkantypene under.

Skjoldvulkaner

Skjoldvulkan - Mauna Loa

Mauna Loa på Hawaii er en av verdens største skjoldvulkaner – og den er fortsatt aktiv.

© Shutterstock
  • Utseende: Stor og flat vulkan.
  • Kjennetegn: Tyntflytende lava.
  • Geografisk plassering: Ved «hot spots» som Island og Hawaii eller under havoverflaten ved konstruktive plategrenser der de tektoniske platene flytter unna hverandre, og det skapes nytt land.
  • Eksempler på skjoldvulkaner: Kīlauea og Mauna Loa på Hawaii, Piton de la Fournaise på Réunion Island i Det indiske hav og Skjaldbreiður i Island.

Skjoldvulkaner ser ut som et ridderskjold

Skjoldvulkaner bygges opp av lettflytende magma som strømmer i full fart nedover sidene og størkner flere kilometer unna det krateret der lavaen først slapp ut.

Det resulterer i en vulkan som ser ut som et ridderskjold liggende med forsiden oppover.

Skjoldvulkaner er preget av at sidene heller minst inne ved midten. Sidene i en skjoldvulkan har en svak helning, og selv lave skjoldvulkaner dekker ofte et stort areal.

Illustrasjon av en skjoldvulkan

Illustrasjon av en skjoldvulkan
© Shutterstock/Jonas Sjöwall Haxø

En av verdens største skjoldvulkaner er den aktive Mauna Loa-vulkanen på Hawaii.

Skjoldvulkaner er en av de vulkantypene som oftest får et utbrudd. Til gjengjeld er ikke denne vulkantypen spesielt eksplosiv noe som henger sammen med at magmaen inneholder veldig lite vann.

Når vann fordamper på grunn av magmaens varme, vil det nemlig sprenge klipper og fjell for å komme opp til overflaten. Jo mindre vann, jo mildere vil eksplosjonene være.

Stratovulkaner (Kjeglevulkaner)

Mayon-vulkanen er en stratovulkan på Filippinene

Mayon-vulkanen på Filippinene er et prakteksemplar på en stratovulkan med sin symmetriske kjegleform.

© Shutterstock
  • Utseende: Kjegleformet vulkan med bratte skråninger.
  • Kjennetegn: Tyktflytende lava.
  • Geografisk plassering: Stratovulkaner oppstår ved destruktive plategrenser der de tektoniske platene støter sammen slik at den ene blir skjøvet inn under den andre og land forsvinner.
  • Eksempler på stratovulkaner: Vesuv, som fikk et utbrudd i år 79. e.Kr. og ødela den italienske byen Pompeii, Mayon-vulkanen på Filippinene og Mount Momotombo i Nicaragua.

Stratovulkaner er tobleroneformede

Stratovulkaner ser ut som typiske vulkaner som et barn ville tegne dem – med bratt topp og flate sider. Derfor kalles denne vulkantypen også for kjeglevulkaner.

Kjeglevulkaner eller stratovulkaner kan først og fremst gjenkjennes på sin spisse, trekantede form.

I tillegg kan stratovulkaner bli nokså høye siden de er bygget opp av flere lag av lava og aske.

Illustrasjon av en stratovulkan

Illustrasjon av en stratovulkan
© Shutterstock/Jonas Sjöwall Haxø

Den høyeste stratovulkanen i verden, Nevado Ojos de Salado, finner man i Chile, og den er hele 6887 meter høy.

Stratovulkanens form dannes ved utbrudd av sakteflytende lavatyper som har et høyt innhold av kiselsyre.

Kiselsyre er et metalloksid som blir forkortet til SiO2 for silisiumdioksid som utgjør store deler av jordskorpen.

Den tyktflytende lavaen i stratovulkanen gjør at lavaen flyter saktere og derfor størkner allerede når den er på vei nedover vulkanens sider.

Stratovulkaner får sjelden utbrudd, noe som blant annet skyldes at gamle lag av lava kan holde utbrudd igjen.

Når stratovulkaner får et utbrudd, er de til gjengjeld veldig eksplosive.

Det skyldes at magmaen i denne typen vulkan inneholder mye vann. Når vannet fordamper, sprenger det steinmassen over, og vulkanen får et utbrudd.

Det mest kjente eksempel på en stratovulkan i utbrudd er Vesuv i Italia, som i år 79 begravet hele byer, inkludert Pompeii, i aske.

En stor del av verdens kjeglevulkaner er i Stillehavet i det området som kalles «ildringen».

Vulkansprekker

Vulkansprekk på Island

Her ser vi flytende lava fra en vulkansprekk i utbrudd på Island i 2021.

© Shutterstock
  • Utseende: Flate sprekker i jorden.
  • Kjennetegn: Tyntflytende lava i sprekker som kan være flere kilometer lange.
  • Geografisk plassering: Vulkansprekker oppstår ved konstruktive plategrenser der de tektoniske platene flytter unna hverandre, og det skapes nytt land.
  • Eksempler på vulkansprekker: Laki på Island, som er 25 kilometer lang og fikk et utbrudd i 1783.

Vulkansprekker dannes av tyntflytende lava

Vulkansprekker har en flat form der lavaen flyter ut gjennom en lang spalte eller sprekk. Vulkansprekker lager altså ikke en kanal av lava ved utbrudd som vi kjenner det fra de andre vulkantypene.

Vulkansprekker blir dannet av tyntflytende lava i områder der to kontinentalplater trekker seg unna hverandre i en spredningssone. Vulkansprekker kan derfor bli flere kilometer lange.

Illustrasjon av en vulkansprekk

Illustrasjon av en vulkansprekk
© Shutterstock/Jonas Sjöwall Haxø

Et nytt eksempel på en vulkansprekk i utbrudd er fra 19. mars 2021, da en åpning dukket opp på Island sør for Fagradalsfjall-vulkanen i Geldingadalir-dalen.

Det var første gang på 815 år at man hadde opplevd et vulkanutbrudd i området.