Supervulkaner
Det er ikke lett å se når man speider ut over den 100 kilometer lange og 30 kilometer brede Tobasjøen på øya Sumatra i Indonesia, men under det blikkstille vannet gjemmer det seg en underjordisk supervulkan som for om lag 75 000 år siden forårsaket en global nedkjøling av kloden.
I løpet av bare to–tre uker sendte supervulkanen om lag 2800 kubikkilometer materiale – som svarer til to ganger massen til Mount Everest – i været.
Bare asken, antagelig en mengde på 800 kubikkilometer, var nok til å begrave Danmark med et 20 meter høyt lag.
Heldigvis er utbrudd av denne størrelsen enormt sjeldne, og det anslås at supervulkaner i gjennomsnitt bare får utbrudd en gang per 100 000 år.
Men vi bør kanskje forberede oss på en ny katastrofe fra de slumrende dommedagsvulkanene. Ny forskning viser at en av verdens farligste supervulkaner har begynt å røre på seg igjen.
Magmaen i Campi Flegrei kan være på vei mot det punktet der gasstrykket blir kritisk. Til syvende og sist kan prosessen føre til et utbrudd. Giovanni Chiodini, ledende vulkanforsker fra Institutt for geofysikk og vulkanologi ved Universitetet i Bologna
Hva er supervulkaner?
Supervulkaner er noe annet enn vanlige vulkaner. De er enorme magmakammere begravet dypt under bakken. Det skyldes at supervulkanenes utbrudd er så kraftige at de sprenger seg selv i stykker og ofte bare etterlater en kratersjø.
De enorme, underjordiske supervulkaner gjemmer seg over hele kloden, og vi har antagelig ikke oppdaget alle sammen. Den største supervulkanen ligger begravet i den amerikanske nasjonalparken Yellowstone. Forrige utbrudd var for 640.000 år siden.
Vulkaner er delt inn etter sitt eksplosive potensial i den såkalte VEI-skalaen (volcano explosivity index). Skalaen går fra null til åtte, og vulkaner som står bak utbrudd i størrelsen sju eller åtte, betegnes som supervulkaner.
Forskerne vet ikke hva som utløser utbrudd fra supervulkaner, men teorier tyder på at utbruddene finner sted når taket av den underjordiske vulkanen blir svekket av trykk eller rystelser, slik at magmaen kan bryte igjennom.
Slik sprer supervulkaner død og ødeleggelse
Askesky blokkerer sollys
En askesøyle reiser seg fra vulkankrateret og spres med vinden. Askeskyen formørker himmelen og blokkerer sollyset.
Jetstrømmer sender svovelsyre kloden rundt
Svovelpartikler forvandles til svovelsyre – aerosoler – i stratosfæren, der de spres over hele verden via jetstrømmer.
Aerosoler kjøler ned klodens klima
Aerosolene reflekterer sollys vekk fra jorden og får klodens gjennomsnittstemperaturer til å falle med opptil ti grader.
Hvorfor er supervulkaner farlige?
Når en supervulkan eksploderer, pumper den opp minst 1000 kubikkilometer magma opp fra dypet og slynger gass og aske opp i 25 kilometers høyde.
I dette luftlaget ligger stratosfæren, og dermed kan askepartiklene og den giftige gassen svoveldioksid bli spredt.
Siden det ikke er særlig mye nedbør i så høye luftlag, kan det vulkanske materialet holde seg svevende lenge og bli båret rundt til det meste av kloden via jetstrømmene. Og det er et problem for klimaet.
Aerosolene fra svoveldioksidet – små svovelsyredråper – kan bli hengende i atmosfæren i årevis. Siden de fungerer som bitte små speil, reflekterer de sollyset, slik at det ikke når ned til bakken. Resultatet er et drastisk fall i temperatur.
Utbrudd fra supervulkaner får spesielt stor effekt på klodens klima når de finner sted i tropene.
Her kan det vulkanske materialet ikke bare reflektere store mengder sollys, det kan også lettere bli spredt til begge halvkuler, noe som til sammen øker den avkjølende effekten.
De siste megautbruddene fra supervulkaner
Det går ofte lang tid mellom utbrudd fra supervulkaner – særlig de som har styrke til å påvirke hele kloden.
Taupo-vulkanen, Nordøya, New Zealand
Når: 26.500 år siden
Tobasjøen, Sumatra, Indonesia
Når: 75.000 år siden
Taupo-vulkanen, Nordøya, New Zealand
Når: 340.000 år siden
Yellowstone, USA
Når: 640.000 år siden
Long Valley Caldera, USA
Når: 760.000 år siden
Supervulkan ulmer under Italia
Begraved dypt under den italienske millionbyen Napoli ligger supervulkanen Campi Flegrei. Supervulkanens forrige utbrudd var i 1538 – men det utbruddet var så lite at det ikke førte til globale temperaturendringer.
Campi Flegrei betyr «de brennende markene» på gammelgresk, og italienske forskere mener den slumrende supervulkanen utgjør en betydelig fare ikke bare for Italia, men også store deler av kloden.
Campi Flegrei er en supervulkan som dekker et om lag 13 kilometer stort område med omkring 24 krater. Et av kratrene er Solfatara di Pozzuoli, som ofte spyr ut damp og svovelholdige gasser.
Siden 1950-tallet har den italienske supervulkanen vist tegn til at den holder på å våkne igjen, og i 2005 målte forskere fra Institutt for geofysikk og vulkanologi ved Universitetet i Bologna i Italia at trykket hadde begynt å stige i supervulkanens magmasuppe.
Blir trykket høyt nok, kan lokket på den underjordiske supervulkanen bli skutt ut som en champagnekork og utløse et utbrudd med globale konsekvenser.
«Vi viser at magmaen i Campi Flegrei kan holde å nå det punktet der gasstrykket blir kritisk. Til syvende og sist kan prosessen føre til et utbrudd», skrev den ledende vulkanforskeren Giovanni Chiodini i studien som ble publisert i tidsskriftet Nature i 2016.
Forskerne er uenige om når et utbrudd kan finne sted. Det kan skje om noen få tiår eller flere hundre år inn i fremtiden.
Det er imidlertid sikkert at økt overvåking av supervulkanen er en god idé, så ikke bare Italia, men hele verden kan forberede seg skikkelig på en potensiell vulkansk vinter.
De største supervulkanene i verden
Det er minimum 20 supervulkaner under jordens overflate. Og så er det alle de vi fortsatt ikke har oppdaget.
Her kan du se de største supervulkanene vi kjenner til.
5. Tauposjøen, New Zealand
Supervulkanens siste megautbrudd: 26.500 år siden.
Supervulkanens magmakammer anslås til å være mellom 6 og 8 kilometer bredt.
1,2 millioner mennesker besøker New Zealands største sjø, Tauposjøen, hvert år. Men for 27 000 år siden var ikke sjøen dannet.
Den gang tårnet det seg opp en gigantisk vulkan i området. Da vulkanen eksploderte, kollapset vulkankrateret og dannet den supervulkanen som nå skjuler seg under den vakre turistattraksjonen.
Utbruddet forandret nesten hele nordøya på New Zealands radikalt, og på øyer over 1000 kilometer unna dalte aske ned i centimetertykke lag.
Siden dannelsen for 27 000 år siden er supervulkanen hatt utbrudd 28 ganger, og forskere mener at Taupo er en av de mest sannsynlige kandidatene til jordens neste kolossale vulkanutbrudd.
Det siste store utbruddet skjedde i år 180, da supervulkanen spydde ut 100 kubikkilometer materiale.
Utbruddet er i nyere tid bare overgått av det berømte Tambora-utbruddet i Indonesia i 1815, som sendte store deler av verden ut i en årelang vinter.
4. Tobasjøen, Indonesia
Supervulkanens siste megautbrudd: 75.000 år siden.
Toba-sjøen er verdens største kratersjø med en lengde på 100 kilometer og en bredde på 30 kilometer.
Toba-sjøen siste utbrudd er ifølge forskere det største vulkanutbruddet på to millioner år.
Toba-utbruddet slynget mer enn 2800 kubikkilometer magma ut av vulkanen, av dette ble 800 kubikkilometer pumpet ut som aske som spredte seg så langt som til Arabiahavet.
Strømmen av gass og lava ødela på kort tid et areal som var halvparten så stort som Danmark.
Supervulkanen sendte ti millioner tonn svovel opp i atmosfæren, og forskerne mener at utbruddet fikk den globale temperaturen til å falle med mer enn tre grader.
3. Valles Caldera, USA
Supervulkanens siste megautbrudd: 1,2 millioner år siden.
Supervulkanen i Valles Caldera består av en klynge av vulkaner som er knyttet til det samme magmakammeret.
Valles Caldera ble skapt over to massive utbrudd for henholdsvis 1,7 og 1,2 millioner år siden.
Utbruddene fikk magmakammeret til å bryte sammen, noe som dannet det krateret som i dag strekker seg 22 kilometer tvers over Jemez-fjellkjeden i New Mexico.
Valles Caldera er en av de eldste supervulkanene man kjenner til. Likevel viser målinger at den slumrende kjempen fortsatt er aktiv.
Om supervulkanen fortsatt kan spy ut de om lag 50 kubikkilometerne aske og magmaen som utbruddet leverte for 1,2 millioner år siden, er forskerne imidlertid i tvil om.
2. Long Valley Caldera, USA
Supervulkanens siste megautbrudd: 640.000 år siden.
Under supervulkanen er det et reservoar med omkring 1000 kubikkilometer magma.
Da supervulkanen Long Valley Caldera ble dannet for 760 000 år siden, sendte vulkanen ut 500 kubikkilometer glovarm aske i et kjempeutbrudd og avleiret den berømte bergartsformasjonen «Bishop Tuff».
Utbruddet var så voldsomt at magmakammeret under vulkanen nesten kollapset, noe som skapte et vulkankrater som er en kilometer dypt.
Senere har vulkankrateret blitt løftet og befinner seg i dag i 2000–2600 meters høyde.
Long Valley Caldera har ikke hatt megautbrudd siden supervulkanen ble til for 750 000 år siden, men siden 1980-tallet har det forekommet en rekke kraftige jordskjelv, noe som har fått flere geologer til å frykte at et nytt stort vulkanutbrudd kan være på vei.
1. Yellowstone, USA
Supervulkanens siste megautbrudd: 640.000 år siden.
I 2018 fant forskere ut at det finnes hele to magmakamre under supervulkanen i Yellowstone.
Grand Prismatic Spring er den største varme kilden i USA – og den tredje største i hele verden.
Den berømte kilden er en av de mest besøkte turistattraksjonene i Yellowstone nasjonalpark, men under overflaten til det varme vannet skjuler det seg et magmakammer i en supervulkan.
Supervulkanens forrige utbrudd var for 640.000 år siden, og forskere mener at et lignende utbrudd i dag vil ta livet av opp mot 90.000 mennesker og gjøre to tredjedeler av USA ubeboelig.
Heldigvis tyder overvåking av Yellowstones supervulkan på at et slik utbruddet tidligst vil finne sted om 90 000 år.