Superutbrudd skjer oftere enn tidligere beregnet

Vulkaner er en geologisk trussel som kan bli utrolig destruktiv for hele kloden.

Hvis vi blir utsatt for et såkalt superutbrudd, vil 1000 gigatonn vulkansk aske bli slynget ut og dekke hele kontinenter.

Materiale vil også stige til værs, noe som kan føre til dramatiske og langvarige endringer i været.

Nytt anslag

Forskere fra University of Bristol har gjennomgått en database med geologiske målinger for å undersøke hvor ofte superutbrudd har skjedd.

Frekvensen av de store utbruddene er høyere enn vulkanologer mente tidligere:

– Det forrige estimatet fra 2004 var at superutbrudd har skjedd med 45 000–714 000 års mellomrom – lenger enn vår moderne sivilisasjon har eksistert. Men beregningene våre viser at det snarere er 5200–48 000 år mellom de eksplosive utbruddene – og 17 000 år er det beste anslaget til den typiske frekvensen, sier professor Jonathan Rougier fra University of Bristol.

Vi har vært heldige

Geologiske data viser at de to siste superutbruddene skjedde for 20 000 og 30 000 år siden. Vi har derfor vært ganske heldige, mener forskerne som står bak beregningene.

De understreker også at naturen ikke er spesielt forutsigbar når det gjelder vulkanutbrudd. Det vil derfor være feil å si at det er på tide med et superutbrudd.

Ifølge forskerne skal beregningsmetodene i framtiden også kunne brukes til å lære mer om flere andre geologiske trusler – som for eksempel jordskjelv.

Atomsprengninger kan utløse supervulkan

På grensen mellom Kina og Nord-Korea troner den mektige supervulkanen Paektu. Det enorme magmakammeret under den 2700 meter høye vulkanen er rolig akkurat nå, men nordkoreanske atomprøvesprengninger kan vekke den slumrende kjempen, med katastrofale følger.

17 000 år er forskernes beste anslag for tiden mellom vulkanske superutbrudd. Likevel er det 20 000 år siden jorda opplevde et slikt utbrudd forrige gang.