Slik oppstår vulkanøyer som Galápagos
Galápagosøyene består av 19 vulkanøyer som er strødd utover i Stillehavet med jevn hånd. Og det kommer hele tiden til nye øyer som består av en blanding av glohete grunnstoffer fra Jordens innerste.
Jorden forandres hele tiden, de tektoniske platene flytter seg, og nye, små øyer dukker rett opp fra det dype blåe havet. Et verdensatlas holder derfor ikke så lenge om gangen.
Det er særlig ved vulkanske øygrupper som Galápagosøyene at det skjer mange endringer.
_Øyene er kjent for det rike og utrolige dyrelivet – på tross av de relativt golde vulkanøyene.
Jordens overflate består av tektoniske plater som forskyver seg. Under Galápagosøyene beveger havbunnplaten i Stillehavet seg med mellom 5 og 9 centimeter i året.
Men det som for alvor gjør øygruppen unik, er at det er et av de områdene der den vulkanske aktiviteten er størst. Dette gjør at det nå og da dukker opp en helt ny øy. De blir skapt av materiale fra det innerste av Jorden - det er vulkanøyer.
Jordens indre
I Jordens kjerne finnes det en lang rekke grunnstoffer som eksempelvis uran, thorium og kalium. Når disse deles opp, skapes det stor energi som utvikler varme.
Akkurat som når man sover i køyeseng, der personen i den nederste køyen fryser, og den i den øverste svetter, så stiger varmen i Jordens indre til værs og opp mot jordskorpen._
Disse varme oppstrømmene smelter bergartmasser på veien, og slik blir magmaen til. Dette skjer gradvis etter hvert som trykket faller jo lenger ut mot jordskorpen de kommer.
Oppstrømmene får kontinentalplatene til å forskyve og bevege seg. De skaper altså plass til magmaen ved enten å trekke seg fra hverandre eller støte inn under hverandre.
Galápagos som hot spot
Galápagos ligger midt på stillehavsplaten, og ville normalt vært unntatt den vulkanske aktiviteten som ofte er til stede der de tektoniske platene møtes.
Men som ved Hawaii og Island, så ligger Galápagos oppå et såkalt hot spot, der aktiviteten av varme oppstrømmer under jordskorpen er mer konstant og voldsom. De varme oppstrømmene fra den nedre delen av jordkappen fører med seg flytende magma.
Selve hotspottet ved Galápagos ligger så dypt at det ikke beveger seg, men når kontinentalplaten i Stillehavet hvert år flytter seg noen få centimeter fra vest mot øst, så skjer det en forskyvning av hvor magmaen vil komme opp fra Jordens indre.
På Galápagosøyene finner man den karakteristiske blåfotsulen.
Gjennom tidene har magmaen i flere omganger strømmet ut forskjellige steder rundt hotspottet ved Galápagos. På havbunnsplaten har det skapt undervannsøyer av størknet magma. Etter flere utbrudd vil det være dannet så mye størknet lava at de vil dukke opp ved vannflaten og gjøre søskenflokken av Galápagosøyene et medlem rikere.
Vulkanøyer som kommer og forgår
Ved gjentatte utbrudd flyter lava ut av åpningen i vulkanøya og avleires slik at vulkanøya vokser seg større. Så lenge hullet i vulkanen er dypt nok, vil magma flyte opp gjennom de underjordiske gangene og øke omfanget på vulkanen.
Vulkanene kan ta forskjellige former, blant annet den klassiske stratovulkanen, som stikker opp som en kjegle i landskapet. Disse er mest vanlig der to kontinentalplater møtes.
Skjoldvulkaner har mer tyntflytende lava og i stedet for å bygge opp en stor kjegle, vil lavaen flyte ut som fløte som ikke er pisket nok. Dette vil gi vulkanen en form som leder tankene over på skjoldet hos de kjente kjempeskilpaddene på Galápagosøyene.
En leguanfamilie slikker sol på den størknede lavaen.
Noen vulkanøyer består mest av aske. Er dette tilfellet, vil det omkringliggende havet skyll bort øyene igjen. Det er likevel ikke bare askeøyene som kan bli borte. Hvis øyene er skapt av den forsteinede lavaen, men ikke lenger får tilført materiale fra Jordens indre, så vil de langsomt kunne smuldre opp og til slutt forsvinne igjen under havflaten.