Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Vulkan forbryder

På sporet av en massemorder

Lik dukket opp på oversvømte kirkegårder, snø falt om sommeren, og hungersnød spredte seg fra Sverige til Aztekerriket – en global katastrofe utspilte seg på midten av 1400-tallet. Men hva var det? I over 30 år har forskerne forsøkt å oppklare gåten. Nå snører nettet seg sammen rundt en mistenkt.

Shutterstock

Triumferende lener den franske geologen Robert Delmas seg tilbake i laboratoriestolen sin i 1992. I en 550 år gammel iskjerne har han funnet det han lette etter – og mer til.

Tette lag av svovelsyre i kjernen avslører hvorfor verden på 1400-tallet ble rammet av naturkatastrofer og mystiske værfenomener: Et ødeleggende vulkanutbrudd dekket kloden med en gigantisk sky av aske og svovel.

Utbruddet var en av de mest ødeleggende begivenhetene i historien. Energiutladningen svarte til 2 000 000 atombomber, og eksplosjonen var så øredøvende at den kunne høres 200 mil unna.

Aske regnet ned fra himmelen, tsunamier dundret mot kysten, og solen ble formørket i flere år. Hungersnøden herjet, og titusenvis led sultedøden.

For 1400-tallets befolkning må ødeleggelsene ha virket som gudenes straff. Men for Robert Delmas og de andre geologene er det nå opplagt at en vulkan sto bak.

Men hvilken vulkan?

Jakten på svaret skal vise seg å bli en detektivoppgave av de helt store. Den neste tre tiårene leder jakten forskerne rundt hele kloden – fra vulkanøyer i det isdekkede Antarktis til undersjøiske kratre i tropene, fra analyser av gamle portrettrammer og beretninger om polske byboere som må padle gjennom oversvømte gater, til svenske somre som forsvant.

Og nå har nye spor dukket opp i den årelange etterforskningen: Gjerningsmannen har kanskje gått under jorden.

Iskjerner avslører forbrytelsen

Historien om vulkanen som forsvant, begynner i Antarktis sommeren 1984. Da boret en gruppe forskere opp iskjerner som fikk fellesbetegnelsen PS1. De inneholdt spor etter endringer i klimaet gjennom de foregående 1000 årene.

Sammensetningen av atmosfæren i fortiden kunne leses ut av innholdet av drivhusgasser i luftboblene i isen. Dessuten inneholdt isen spor etter vulkansk aktivitet i form av askekorn og sulfater, en type svovelforbindelser.

Iskerne iskerneboring Antarktis

Iskjerneboringer fra Antarktis avslørte et tykt lag av svovelsyre i lagene for årene omkring 1450 – et sikkert tegn på at et voldsomt vulkanutbrudd hadde funnet sted.

© Peter Rejcek/NSF

I åtte år lå iskjernene i en fryser før Robert Delmas og forskergruppen hans undersøkte dem i 1992. De franske forskerne lette nettopp etter spor av ukjente vulkanutbrudd og fikk virkelig jackpot.

I et utsnitt av isen fra omkring 68 meters dybde målte forskerne et veldig høyt nivå av klor og sulfater – stoffer som forbindes med vulkanutbrudd. Sammen med tykkelsen på syrelaget – 22 centimeter – indikerte iskjernen at et gigantisk vulkanutbrudd fant sted midt på 1400-tallet.

Et utbrudd som var stort nok til å transportere aske og svovel hele veien til Antarktis.

Mengden av (svovel)syre tyder på at vulkanutbruddets effekt på atmosfæren var betydelig i nesten tre år. Og at begivenheten sannsynligvis berørte hele kloden.
Robert J. Delmas, Severine Kirchner, Julie M. Palais og Jean-Robert Petit, 1992

For at syrelaget skulle kunne undersøkes nærmere, ble et utsnitt av isen smeltet på en varmeplate. Smeltevannet ble deretter ledet inn i et analyseapparat sammen med blant annet stoffet metyltymolblått (MTB).

MTB danner et fargestoff når det reagerer med sulfationene i smeltevannet. Vannet strømmer deretter gjennom en såkalt absorpsjonscelle, der en lampe lyser gjennom vannet.

En høy konsentrasjon av sulfat vil absorbere mye lys, mens en lav konsentrasjon vil absorbere lite lys. Jo høyere konsentrasjonen av sulfat-ioner fra iskjernen er, desto mindre lys vil det altså komme ut på den andre siden.

Og lysmengden som trengte gjennom isprøven til Delmas og kollegene, var forsvinnende liten.

Megautbrudd kjøler ned kloden

Det å bruke isprøver for å si noe om atmosfæren i fortiden er ikke noe nytt. På 1950-tallet oppdaget den danske fysikeren og glasiologen Willi Dansgaard at mengden av tunge oksygenisotoper i nedbør henger sammen med temperaturen i skyen.

Vann med tunge isotoper har lettere for å falle ut av regnskyen fordi dette vannet rett og slett veier mer. Jo mer skyen avkjøles på turen over for eksempel Grønland, desto mer vann mister den underveis, og desto mindre tungt vann er det igjen i den snøen som faller.

Forholdet mellom lett og tungt oksygen i isen kan derfor fortelle om temperaturen i skyen da snøen falt på toppen av isen. Dansgaard innså at iskjernene på den måten inneholder en type indre termometer som gir et innblikk i fortidens temperaturer.

Detektivene har løst 3 mysterier

Historiske øyenvitneskildringer, iskjerner og årringer i trær har allerede felt gjerningsmennene bak tre andre ukjente vulkanutbrudd som førte til enorm hungersnød og endret historien.

  • Vulkankrater, Okmok, Alaska
    © USGS/NASA

    Forbrytelsen: Utbrudd banet vei for Cæsar

    I år 43 f.Kr. eksploderte en vulkan. Det voldsomme utbruddet medførte store temperaturfall. Noen forskere spekulerer på om det kaotiske klimaet skapte den ustabiliteten som førte til at den romerske republikken gikk i oppløsning noen få år senere.

    Oppklaringen: Alaska skjulte forbryteren
    I 2020 fant forskere spor etter utbruddet: økt svovelinnhold i iskjerner fra Grønland. Og de kunne også peke på gjerningsmannen. Analyser av askekorn knyttet nemlig utbruddet til Okmok-vulkanen i Alaska.

  • Vulkankrater, Samalas, Indonesien
    © Getty Images

    Forbrytelsen: Hungersnød herjet i Japan

    I 1257 slynget en vulkan over 40 kubikkilometer materiale 43 kilometer opp i atmosfæren. Utbruddet var sannsynligvis det største på 7000 år, og det ga klimaendringer som førte til hungersnød fra Nord-Europa til Japan.

    Oppklaringen: Askekorn felte forbryteren
    Iskjerner fra 1980-tallet avslørte et enormt utbrudd omkring 1257. Men den skyldige ble først funnet i 2013, da forskere matchet askekorn i isen med avleiret aske funnet nær vulkankrateret Samalas på den indonesiske øya Lombok.

  • Vulkankrater, ilopango, El Salvador
    © KMTRAGER

    Forbrytelsen: Vulkan skapte global nedkjøling

    Omkring 540 f.Kr. skjøt en askesky mer enn 50 kilometer opp i atmosfæren. Utbruddet utløste en av de verste periodene med global nedkjøling de siste 2000 årene og tok livet av titusenvis av mennesker.

    Oppklaringen: Årringer pekte ut den skyldige
    I 2019 pekte forskere ut den skyldige vulkanen. Studier av askeavleiringer og av trær i nærheten av El Salvadors Ilopango-vulkan avslørte vulkanen, som i dag ligger under en kratersjø.

På Grønlandisen og isen på Antarktis har nedbør blitt arkivert hvert eneste år i tallrike lag i isen som kan leses hele veien ned gjennom iskjernen.

Inspirert av Dansgaards arbeid begynte den danske forskeren Claus Uffe Hammer på begynnelsen av 1970-tallet å interessere seg for sterke sulfatsignaler som også opptrådte i iskjernene.

Disse kjemiske signalene måtte ha vulkansk opprinnelse, mente han.

Hammer og kollegene fra Københavns Universitet var de første i verden som kunne vise at ekstra voldsomme vulkanutbrudd har en nedkjølende effekt for hele kloden.

Under spesielt store utbrudd stiger vulkanens askesky av svoveldioksid og andre gasser helt opp i stratosfæren, i 30–40 kilometers høyde. Her dannes det små dråper av svovelsyre.

Svovel skaper kaos i klimaet

Kraftige vulkanutbrudd pumper skyer av aske og svoveldiosid høyt opp i atmosfæren, der det dannes små dråper, aerosoler, av svovelsyre. Dråpene blokkerer solstrålene og får temperaturen på jorden til å falle.

Små dråper, aerosoler, av svovelsyre fungerer som bitte små speil som forhindrer at all varmen fra solen når klodens overflate.

I stratosfæren blir ikke den skadelige svovelsyren utsatt for nedbør som renser den bort. I stedet holder de lysblokkerende dråpene seg svevende i opptil fem år, før de faller ned i troposfæren og til slutt lander på bakken og avleirer seg i isen som sulfat.

Iskalde øyer havnet under mistanke

For å avgjøre hvor vidtrekkende det mystiske utbruddet på 1400-tallet hadde vært, undersøkte Delmas og forskergruppen hans også iskjernene fra Grønland. Her fant de også mer sulfat omkring år 1452. Svovelmengdene var likevel ikke like store som på Antarktis, noe som betydde to ting.

For det første var askeskyen fra det ukjente utbruddet stor nok til å etterlate seg spor på både den sørlige og den nordlige halvkulen. For det andre befant gjerningsmannen seg sannsynligvis på den sørlige halvkule, der avtrykket fra det vulkanske materialet var størst.

«Det er umulig å fastslå beliggenheten til vulkanen nøyaktig», skrev forskerne: «Vi foreslår Deceptionøya eller Sør-Sandwichøyene som mulige kandidater.»

Vulkankrater, Deception island, Antarktis

Vulkandetektivenes mistanke falt i første omgang på Deception Island nord for Antarktis. Men vulkanen var ikke kraftig nok til at et utbrudd ville få globale konsekvenser.

© USGS/NASA

Både Deceptionøya og de i alt elleve øyene som utgjør Sør-Sandwichøyene, er vulkanøyer som ligger forholdsvis nær Antarktis.

Dessuten er flere av øyene såkalte kalderaer – kraterlignende formasjoner som oppstår når en vulkan synker sammen etter et spesielt stort utbrudd. Det mest logiske ville derfor være at den vulkanen som sto bak utbruddet på midten av 1400-tallet, befant seg her.

Men ingen av vulkanene på de øyene var så kraftige at de kunne spy ut nok svovel i atmosfæren til å skape kaos i klimaet for hele verden i årevis.

I stedet vendte vulkandetektivene blikket mot varmere himmelstrøk.

Nettet strammes rundt øy-paradis

1750 kilometer øst for Australia, midt ute i Stillehavet, ligger Vanuatu. Øystaten består av 83 ulike øyer og er et paradis av svaiende palmetrær, vakre korallrev – og et utall vulkaner.

Den mest berømte er Yasur, som befinner seg 300 meter over havet på øya Tanna. Turister fra hele verden valfarter hvert år til vulkanen for å stå ved kraterkanten og stirre ned i den sprutende lavaen.

Et par hundre kilometer lenger sør ligger en annen vulkan som får mye mindre oppmerksomhet, ettersom den ligger begravd dypt under havet. Men for vulkandetektivene er Kuwae, som den tolv kilometer lange og 6 kilometer brede kalderaen heter, voldsomt interessant.

Vulkankrater, Kuwae, Vanuatu

Vulkanen Kuwae hadde på midten av 1400-tallet et så voldsomt utbrudd at den sank i havet og delte seg opp i to nye øyer.

© Tom Pfeiffer / VolcanoDiscovery

Lokale sagn forteller nemlig at Kuwae sank i havet etter et enormt utbrudd som delte den opprinnelige øya, Kuwae, i de to nye øyene Epi og Tongoa.

Senere oversvømte Tsunamier de omkringliggende øyene, og den opprinnelige vulkanøya ble begravd i lava og aske, før krateret kollapset under vekten av massen som ble spydd ut, og sank i havet.

I 1994 undersøkte de tre franske forskerne Michel Monzier, Claude Robin og Jean-Philippe Eissen den undersjøiske vulkanen. De lette etter såkalte pyroklastiske bergarter, som består av avleiret aske, støv og pimpstein fra vulkanutbruddet.

En karbon 14-analyse daterte umiddelbart Kuwae-utbruddet til omkring år 1425. Men da andre forskere i 2006 sammenlignet med de andre sporene etter utbruddet, blant annet iskjernene fra Grønland og Antarktis, ble året for utbruddet satt til nesten tre tiår senere.

Plutselig sto vulkandetektivene med en lovende mistenkt.

Aztekere ble spist av prærieulver

Ut ifra størrelsen på Kuwae-krateret konkluderte forskerne med at utbruddet sendte ut nok magma til å fylle Empire State Building 37 millioner ganger. Gass og aske ble skutt 48 kilometer opp i luften i høyere konsentrasjoner enn da den berømte vulkanen Tambora i Indonesia eksploderte i 1815.

«Kraterets størrelse gjør utbruddet til det 7. største kalderautbruddet de siste 10 000 årene», var konklusjonen i de franske forskernes studie av Kuwae.

Forskernes funn passet godt med en annen studie offentliggjort i 1993 av forskeren Kevin Pang fra Nasas Jet Propulsion Laboratory. I jakten på det nøyaktige årstallet for gigantutbruddet på 1450-tallet undersøkte Kevin Pang årringer i bilderammene rundt britiske portrettmalerier.

I årene 1453–1455 var ringene unormalt smale. Fenomenet kalles «frostringer» og oppstår når temperaturen plutselig faller og trærne i flere år derfor vokser saktere enn vanlig.

Nasa-forskerens datering av utbruddet får støtte av historisk dokumentasjon av et underlig værskifte over hele kloden omtrent på samme tidspunkt.

I Sverige var det uår i 1453 på grunn av streng kulde om sommeren. Samme skjebne rammet aztekerne i Mexico, som ble rammet av hungersnød fra 1452 og to år framover.

Lidelsen er tydelig i en lang rekke illustrasjoner og nedskrevne fortellinger fra perioden 1452–1454. I beretningen «Annales de Chimalpahin» fra 1454 står det blant annet hvordan prærieulver og andre rovdyr fortærte likene av alle aztekerne som hadde bukket under for hungersnøden.

Hungersnød, aztekere, prærieulve

«Annales de Chimalpahin» består av en rekke nedfelte øyenvitneberetninger, blant annet skildringer av prærieulver som spiste av likene.

© Matthew D. Therrell et al.

Også Kina led under de klimaendringene som vulkanutbruddet førte med seg. Ifølge historiske dokumenter fra Ming-dynastiet ble hveten ødelagt av «uavbrutt snø» våren 1453.

Senere samme år, da svovelet lå som et teppe over himmelen og blokkerte for sollyset, falt store mengder snø i seks ulike kinesiske provinser. Det snødde i 40 dager på rad, og «titusenvis frøs i hjel».

Kevin Pang ble så skråsikker at han rett og slett daterte utbruddet til 22. mai 1452.

Spor etter dødssky mangler

Bevisene mot Kuwae hopet seg altså opp, men som den berømte detektiven Sherlock Holmes formulerer det: «Ingenting er mer villedende enn en opplagt sannhet.»

Det viste seg i 2007, da miljøforskeren Karoly Nemeth fra Massey University på New Zealand sammen med to andre forskere besøkte Kuwae og oppdaget at vulkanen ikke passet med profilen til massemorderen. Hvis Kuwae hadde skutt opp materiale i 30–40 kilometers høyde og forårsaket en global katastrofe – slik de andre forskerne påsto –, ville nedfallet ha spredt seg over et enormt område.

En sky av aske og komprimert gass med en temperatur på 700 grader – en såkalt pyroklastisk strøm – ville dessuten ha sklidd nedover siden av vulkanen.

En slik strøm avleirer seg som bergarten ignimbritt, som er funnet omkring vulkanene bak de fleste andre megautbruddene gjennom historien.

Mineral, ignimbrit, vulkanudbrud

Mineralet ignimbritt blir skapt når opp mot glovarme skred av aske, magmadråper og gass velter nedover siden av vulkaner.

© Ardea Picture Library/Ritzau Scanpix

Siden vulkanen ligger under vann, var det umulig å undersøke den direkte, men hvis Kuwae var ansvarlig for megautbruddet på midten av 1400-tallet, burde avleiringene også kunne observeres på øyene rundt.

Karoly Nemeth og kolleger undersøkte øyene Tongoa, Tevala, Laika og Epi, men fant ingen spor etter et utbrudd av den størrelsesordenen i bergartene.

«Det er ingen tvil om at det finnes vulkanske nedfall omkring Kuwae, men ikke så mye man kan vente seg av et så stort utbrudd», konkluderte forskerne.

Vulkandetektivene sto igjen på bar bakke, men heldigvis skulle nye beviser snart dukke opp.

Likene fløt opp på kirkegårdene

I 2019 var en gruppe forskere i det såkalte SPICEcore-prosjektet samlet i Antarktis for å bore nye iskjerner. Analysen av kjernene viste et høyere nivå av sulfat samt mikroskopiske askekorn i laget fra året 1458.

Aske, vulkanudbrud, mikroskop

Askekorn funnet i iskjerner fra Antarktis beviste at flere voldsomme utbrudd hadde funnet sted midt på 1400-tallet.

© Laura H. Hartman et al.

Senere analyser av askekornene avslørte at det «nye» utbruddet heller ikke stammet fra Kuwae. Askepartikene skilte seg nemlig fra de askeavleiringene de franske forskerne hadde funnet like ved kalderaen i 1994.

Funnet fikk en internasjonal forskergruppe til å legge fram en ny teori: Endringene i klimaet på midten av 1400-tallet kunne ikke bare tilskrives ett gigantisk utbrudd i 1452.

I stedet var det sannsynligvis flere utbrudd på den nordlige halvkule omkring 1452 samt et stort utbrudd på den sørlige halvkule omkring år 1458.

Et stort utbrudd på slutten av 1450-tallet kunne også forklare et annet mysterium som lenge hadde plaget forskerne. Mange historiske vitnesbyrd fortalte nemlig om merkverdige værfenomener omkring 1460–1465 over store deler av verden.

I Tyskland regnet det så kraftig at likene fløt opp til overflaten på kirkegårdene. Og i den polske byen Toru ble gatene oversvømt så innbyggerne måtte bruke båt for å komme seg rundt i byen.

Jakten fortsetter i tropene

Ifølge Karoly Nemeth, som fjernet Kuwae som hovedmistenkt i 2007, er den ansvarlige vulkanen sannsynligvis et sted i det sørlige Stillehavet.

Vulkanutbrudd har nemlig størst sjanse til å avsette et globalt avtrykk på klimaet hvis de ligger i tropene. Askeskyer fra tropene kan spre seg til både den nordlige og den sørlige halvkule, noe som øker den avkjølende effekten.

Tropevulkaner lammer hele kloden

Det er bare vulkaner i tropene som kan få omfattende konsekvenser for hele jorden. På hver side av ekvator finnes en smal sone der luftstrømmer blir trukket høyt opp i atmosfæren, slik at aske og svovel blir fordelt på både den nordlige og den sørlige halvkule.

Evnen til å spre svovel over hele kloden overbeviste Karoly Nemeth om at den hovedmistenkte måtte befinne seg i den lange kjeden av aktive vulkanøyer som skjærer seg gjennom Stillehavet i utkanten av Indonesia, Melanesia, Polynesia og Mikronesia.

Men akkurat da vulkandetektivene var blitt sikre i sin sak, dukket det opp en ny mistenkt i Sør-Amerika. Geologiske studier tyder nemlig på at vulkanen Reclus i Chile hadde et voldsomt utbrudd for om lag 500 år siden.

Derfor fortsetter jakten. Forskerne gir seg ikke før de kan felle en endelig dom i saken som gjelder en av de største naturkatastrofene kloden har opplevd.

Vulkanjakt førte forskere kloden rundt

Jakten på vulkanen som sto bak et gigantisk utbrudd i 1452, utviklet seg til en verdensomspennende etterforskning. Fra Antarktis i sør til Grønland i nord og fra Indonesia i øst til Chile i vest fant vulkandetektivene spor etter forbrytelsen.

Shutterstock

1. Iskjerner avslører megautbrudd

I 1992 fant franske forskere et høyt innhold av svovel i iskjerner boret i Antarktis og Grønland. Funnet beviser at et gigantisk vulkanutbrudd som berørte hele kloden, fant sted omkring midten av 1400-tallet.

Shutterstock/National Ice Core Laboratory

2. Iskalde øyer avvises

Iskjernene inneholder ikke spor etter askepartikler som kan avsløre vulkanens beliggenhet. Forskerne nevner vulkanøyene Deceptionøya og Sør-Sandwichøyene, men ingen av vulkanene her er kraftige nok til å stå bak utbruddet.

GSFC/NASA

3. Øyrike skjuler ny hovedmistenkt

Snart rettes søkelyset mot vulkanen Kuwae i det sørlige Stillehavet. Ved voldsomme utbrudd blir mineralet ignimbritt dannet, men den newzealandske forskeren Karoly Nemeth finner ikke dette geologiske fingeravtrykket omkring Kuwae.

Tom Pfeiffer / VolcanoDiscovery

4. Søkelyset rettes mot Chile

Askekorn i nye iskjerner fra Antarktis tyder på at klimaendringer på 1400-tallet skyldtes flere utbrudd på den nordlige halvkulen kombinert med ett stort på den sørlige halvkulen – med vulkanen Reclus i Chile som hovedmistenkt.

Judy Gillon/Getty Images

5. Jakten fortsetter i tropene

Andre forskere mener at gjerningsmannen er aktive vulkanøyer i utkanten av blant annet Indonesia, Polynesia og Mikronesia. Her har vulkanene perfekt beliggenhet for å sende svovel kloden rundt.

Shutterstock

Les også:

Vulkaner under isen:
Vulkaner

91 vulkaner funnet under Antarktis

0 minutter
Vulkaner

Nyfødte vulkaner vokser med 15 000 kubikkmeter om dagen

9 minutter
Vulkaner

Vulkanen Etna holder på å skli ut i havet

8 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul