I halvannen måned har det boblet opp magma i et bemerkelsesverdig stabilt utbrudd like ved Reykjavik.
Men 1. mai-helgen skiftet utbruddet plutselig gir og sprøytet en lavasøyle på 300 meter opp i luften fra det største krateret ved dalen Geldingadalir.
Lavafontenen følger et mønster som antyder at utbruddet kan vare i 100 år.
Lavasøyler kopierer gammelt mønster
Lavasøylen kunne sees fra Reykjavik 27 kilometer unna, og et regn av lava antente branner andre steder i fjellandskapet på den såkalte Reykjanes-halvøya.
VIDEO: Se utsikten fra Reykjavik her
Brannene kan imidlertid også ha oppstått fordi magmaen har brutt fram flere steder på halvøya, noe myndighetene nå undersøker.
Senere har utbruddet endret karakter, slik at eksplosive lavasøyler erstattes av perioder med lav aktivitet i krateret.
Mønsteret kan indikere at utbruddet er en tro kopi av det siste utbruddet i området. Det fant sted for 800 år siden.
I så fall kan islendingene godt smøre seg med tålmodighet, for magmaen kan fortsette med å stige i 100 år i små, spredte utbrudd, noe som geologiske studier har vist var tilfellet forrige gang lavaen fløt på Reykjanes.
På Island er imidlertid ikke eksperter på vulkaner– vulkanologer og geologer – bekymret over utviklingen. Utbruddet oppfører seg nemlig nå slik ekspertene spådde da bakken begynte å skjelve i mars.
Tvert imot har stabiliteten vært slående fordi den ikke sto i stil med den omfattende seismiske aktiviteten før utbruddet.
Hvis magmaen har brutt fram flere steder, er det også tegn til at utbruddet forløper som forventet.
Magma stiger opp fra magmakammeret (3) og danner ulike såkalte intrusjoner (1,2, 4–7) som enten gjennomhuller lagene eller siver inn langs dem, og der magmaen typisk størkner. En type intrusjon som kalles en lakkolitt (1), kan heve jordoverflaten – og bryte gjennom den hvis trykket er høyt nok.
Nye utbrudd kan være på vei
Lavafontenen kan faktisk være et tegn på at utbruddet holder på å stilne av, forteller en professor i vulkanologi til det islandske statsmediet RÚV.
Et utbrudd på Reykjanes-halvøya danner nemlig en tynn lavastrøm fordi det består av bergarten basalt. Denne typen magma har problemer med å bygge opp samme trykk på veien opp og utløser derfor ikke samme eksplosjoner som andre bergarter.
Men når utbruddet avtar, strømmer lavaen langsommere og størkner derfor som en propp på overflaten. Når trykket av gass i magmaen under blir for stort, skyter lavaen opp som en fontene.
Ifølge eksperter er det sannsynlig at vi bare har sett begynnelsen. De spår at nye utbrudd vil bryte fram i mange hundre år og advarer mot å tro at den verste faren er over.
