20.000 små jordskjelv rammet Island fra 24. februar til 2. mars. Det svarer til om lag to skjelv i minuttet
Og rekken av rystelser er ikke slutt.
Jordskjelv er ikke noe uvanlig i den aktive islandske undergrunnen, men antallet og plasseringen har ført til bekymring.
Geologer følger nå utviklingen tett for å avdekke hva som skjer under Island – og om undergrunnen bygger opp til et enormt vulkanutbrudd.
Orgellyder forteller om magma
Skjelvenes episenter er på Reykjanes-halvøya, 27 kilometer sørvest for Islands hovedstad Reykjavík.
Stigende magma har samlet seg i soner (grå markeringer), og kan komme til å aktivere de fire vulkanene i Krýsuvík-systemet, der det var utbrudd på 1100-tallet. Men magmaen kan også sprute opp av sprekker på halvøya (rød markering). Oppstigningen øker trykket nær overflaten, noe som skaper jordskjelv.
Dette området har, akkurat som resten av Island, en aktiv, vulkansk undergrunn dannet av to kontinentplater som glir fra hverandre og danner Atlanterhavsryggen.
Men i 800 år har halvøya ligget stille. Inntil nå.
Geologer og myndigheter har holdt våkent øye med området og med infralydsmikrofoner, satellitter og jordskjelvmålere. De har blant annet observert:
- Orgellignende lyder fra undergrunnen som oppstår på grunn av trykket fra stigende smeltet steinmasse, magma.
- Endrede høydeforskjeller i terrenget, for eksempel har de oppdaget store områder der overflaten har steget, mens den andre steder er sunket. Det er tegn på magma i bevegelse under overflaten.
- Små og moderate jordskjelv på opptil 5,7 på momentmagnitude-skalaen, arvtageren til Richters skala. Rystelsene antyder at boblene av stigende magma utvider seg.
Magma stiger opp fra magmakammeret (3) og danner ulike såkalte intrusjoner (1,2, 4–7) som enten gjennomhuller lagene eller siver inn langs dem, der magmaen typisk størkner. En type intrusjon, kalt en lakkolitt (1), kan heve jordoverflaten – og bryte gjennom den hvis trykket er høyt nok.
Noen geologer tolker den heftige aktiviteten som at et utbrudd er nært forestående. Hvis det skjer, vil lavastrømmen være enorm – ikke i styrke, men varighet.
Lavafontener sprøyter i et århundre
Den geologiske historien viser at utbruddene på Reykjanes oppstår med om lag 800 års mellomrom etter en periode med en rekke jordskjelv.
Et utbrudd her vil danne en tynn lavastrøm som et resultat av den lokale undergrunnen av bergarten basalt. Denne typen magma har problemer med å bygge opp samme trykk på veien og utløser derfor ikke samme eksplosjoner som andre bergarter.
Til gjengjeld kan utbruddet bli langvarig:
Magmaen kan fortsette med å stige opp i 100 år i små, spredte utbrudd, noe som geologiske studier har vist var tilfellet sist lavaen fløt på Reykjanes.
Færre skjelv rammer for tiden halvøya og det kan bety at magmaen er størknet under overflaten. Men den seismiske aktiviteten er fortsatt høy, så geologer undersøker fortsatt saken.
I mellomtiden oppfordrer islandske myndigheter den lokale befolkningen til å være oppmerksomme.
