Undersøisk vulkanudbrud nær Tonga januar 2022

Ildringen: Derfor truer katastrofen i Stillehavets dyp

En eksplosiv geologisk cocktail gjør at Stillehavets randsone, «ildringen», preges av både vulkanutbrudd, jordskjelv og tsunamier. Bli med ned i dypet og se hvorfor Tonga er i faresonen.

En eksplosiv geologisk cocktail gjør at Stillehavets randsone, «ildringen», preges av både vulkanutbrudd, jordskjelv og tsunamier. Bli med ned i dypet og se hvorfor Tonga er i faresonen.

Japan Meteorological Agency/NASA SPoRT

Tonga har blitt forfulgt av katastrofer i det siste. En undersjøisk kjempevulkan fikk et utbrudd, dekket hele regionen i aske og sendte en tsunami inn over øyriket. Ti dager senere rammet et jordskjelv som målte 6,2 på momentmagnitudeskalaen. Men den ulykken er ikke en tilfeldighet.

Et 40 000 kilometer langt belte av forkastninger strekker seg i en hesteskoform under bakken hele veien langs Stillehavet under blant annet Tonga, New Zealand og Japan og ned langs kysten av Nord- og Sør-Amerika.

Vulkanutbruddet ved Tonga er det kraftigste på 30 år – og kan ses fra verdensrommet

Det om lag femti mil brede beltet har det illevarslende navnet ildringen.

Her har geologiske superkrefter skapt perfekte forhold for vulkanutbrudd, jordskjelv og tsunamier som til enhver tid truer landmassene i nærheten med katastrofe.

Ildringen er undergrunnens farligste belte

Ikke noe annet sted på jorden er mer geologisk aktivt enn ildringen.

Ildringen er hjemsted for 850–1000 vulkaner, to tredjedeler av alle vulkaner i verden, og 90 prosent av alle jordskjelv finner sted her.

Ildringen omkring Stillehavspladen
© USGS

Beltet danner skillet mellom store tektoniske plater der jordens indre krefter støter sammen og produserer vulkanutbrudd, jordskjelv, dype havgroper og tsunamier.

Kimen til den eksplosive randsonen oppsto for 190 millioner år siden, den gangen stillehavsplaten oppsto i en spredningssone midt mellom tre tidligere havplater som hadde blitt ustabile. Nå fyller stillehavsplaten hele havet, og den kolliderer med andre havplater og kontinentplatene langs ytterkanten av Stillehavet.

Mesteparten av ildringen består av subduksjonssoner der én plate presser seg inn under en annen.

Nedsænkningszone fører til vulkansk aktivitet
© Shutterstock

Sammenstøt skaper eksplosiv ildring

I forkastningene der jordens tektoniske plater møtes, oppstår jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier. De farligste forkastningene er de såkalte subduksjonssonene, som utgjør mesteparten av ildringen.

1. Skorpe blir presset ned

Jordens overflate er dekket av tektoniske plater som sklir rundt på det halvveis flytende underlaget, mantelen. I en subduksjonssone støter to plater sammen på en slik måte at den ene – vanligvis havplaten, som er tyngst – blir skjøvet ned (nederste pil). Friksjonsspenninger under sammenstøtet kan bli frigjort som jordskjelv, og nedsenkingen kan skape dype havgroper.

2. Trykket stiger i dypet

Etter hvert som den nedsunkne platen forsvinner under den andre, stiger trykket og dermed temperaturen. Om lag ti mil nede begynner trykket å smelte platen til magma. Magmaen stiger oppover (rødt).

3. Vulkaner oppstår av sammenstøt

Den stigende magmaen samler seg i kamre som kan sprekke på grunn av svakheter i skorpen. Når gass og damp i magmaen (røyksøyler) bryter gjennom, oppstår en vulkan som både kan ligge over og under havoverflaten, og som kan være opphav til både vulkanøyer og øybuer, som det finnes mange av langs ildringen. Subduksjonssoner skaper de mest eksplosive vulkanutbruddene, jordskjelvene og tsunamiene.

Ulykken vil ramme ildringen igjen

Tross iherdig innsats har geologene fortsatt ikke blitt flinkere til å forutsi jordskjelv og vulkanutbrudd.

Undergrunnen under ildringen vil slippe sine enorme krefter løs igjen. Det er bare et spørsmål om tid.

4 av 5 av historiens dødeligste vulkanutbrudd rammet ildringen

Vulkaner kan drepe både direkte, for eksempel ved lavastrømmer, og indirekte, for eksempel fordi avlinger blir ødelagt.

Tambora i Indonesia

Antall omkomne: 92 000
År: 1815
Primær dødsårsak: hungersnød

Krakatau i Indonesia

Antall omkomne: 36 417
År: 1883
Primær dødsårsak: tsunami

Montagne Pelée på Martinique

Antall omkomne: 29 025
År: 1902
Primær dødsårsak: askeregn (Atlanterhavet)

Ruiz i Colombia

Antall omkomne: 25 000
År: 1985
Primær dødsårsak: leirras

Unzen i Japan

Antall omkomne: 14 300
År: 1792
Primær dødsårsak: eksplosjon, tsunami