Havbunn danner stillehavsøyer
Vulkanene som utgjør Hawaii, er såkalte skjoldvulkaner, altså brede og forholdsvis flate vulkaner av basaltisk magma. Stort sett all havbunn under havene er dannet av basaltisk magma som flyter langt og lett med hastigheter på opptil 16 km/t. Det resulterer i vulkaner som ser ut som et ridderskjold med forsiden vendt opp.
Det er ikke så mye helning på vulkanen, så en høy skjoldvulkan dekker et enormt areal. Den største øyen på Hawaii består av fem overlappende skjoldvulkaner og dekker hele 10 430 km2.
Øygruppen som utgjør Hawaii, ligger på en rekke. Det skyldes at varmepunktet hele tiden skaper nye vulkaner sørøst for de gamle. Men det er ikke varmepunktet som flytter seg. I stedet er det jordskorpen, nærmere bestemt stillehavsplaten, som beveger seg mot nordvest.
Varmepunktet befinner seg altså under jordskorpen og ligger stille. I 1971 satte det geofysikeren Jason W. Morgan på sporet av en revolusjonerende teori om såkalte manteldiapirer.
En manteldiapir er en boble av ekstra varmt materiale som stiger opp helt nede fra jordens kjerne. I tillegg til den som antagelig ligger under Hawaii, mener geologer at også supervulkanen Yellowstone i USA skyldes en manteldiapir.