Hvor varm er lava?
Flytende lava kan nå temperaturer på opptil 1500 °C – særlig vulkanen Kilauea på Hawaii er kjent for sin glovarme lava.
De fleste lavastrømmene har imidlertid en temperatur på 800–1100 °C, mens vulkanen Ol Doinyo Lengai i Tanzania sender ut klodens kjøligste lava, med temperaturer på om lag 500 °C.
Den kjølige lavaen er også den mest flytende siden innholdet av natrium og kaliumkarbonat gir lavaen den samme såkalte viskositeten som vann.
Den kalde lavaen er hvitaktig når den strømmer ut av Ol Doinyo Lengai. Det skyldes et høyt innhold av blant annet kaliumkarbonat – også kjent som pottaske – som blant annet brukes som hevemiddel i småkaker.
Lavaens temperatur avsløres av fargen. Lava med gule nyanser har en temperatur på over 1000 grader, mens dyprød lava har en temperatur på 600–800 °C.
Gassbobler skyter ut lavaen
Lava begynner sin reise flere kilometer under bakken i det laget som kalles mantelen. Varmen i jorden sindre gjør at bergartene smelter og danner magma.
Magmaen samler seg i magmakamre i jordskorpen under vulkanene. Her skiller den gasser ut som får trykket til å stige og magmaens tetthet til å falle. Jo lavere tettheten er, jo raskere akselerer magmaen ut av vulkanen.
Magmaens innhold av gasser er derfor avgjørende for hvor kraftig vulkanutbruddet blir.
Jo mer hvitgul lavaen er, desto varmere er den.
Når magmaen skyter ut av vulkanen, kjøles den av. Nå kalles den i stedet lava.
De fleste typene lava tilhører to hovedgrupper – andesitt, som er basisk, og rhyolitt, som er surt. Lavaens surhetsgrad avgjøres av innholdet av kiselsyre, som består av oksygen og silisium, som utgjør om lag 90 prosent av mantelen.
Surhetsgraden bestemmer også lavaens flyteevne. Andesitt består av om lag 50 prosent kiselsyre og kan derfor flyte over lengre distanser enn den mer tyktflytende rhyolitten, som består av om lag 70 prosent kiselsyre.