Ofte er det ikke selve vulkanutbruddet, men følgevirkninger som tsunamier, jordskred og varm gass som får dødstallene til å stige.
TAMBORA, Indonesia (1815)
Tamboras utbrudd i 1815 var så voldsomt at det påvirket hele klodens klima. Temperaturen falt på globalt plan, og året 1816 ble omtalt som «året uten sommer».
- Antall drepte: 117 000
- Eksplosivitet: 7 på VEI-skalaen*
- Askemengde: 160 km3
KRAKATOA, Indonesia (1883)
Krakatoas utbrudd i 1883 forårsaket store tsunamier, noe som drepte to tredjedeler av innbyggerne på øya.
- Antall døde: 36 000
- Eksplosivitet: 6 på VEI-skalaen
- Askemengde: 10 km3
MONT PELÉE, Martinique (1902)
Etter Mount Pelées utbrudd i 1902 fant man forkullede lik rundt i gatene. Utbruddet var pyroklastisk, det vil si at det forårsaket en strøm av materialer med temperaturer på opptil 1000°C.
- Antall døde: 29 000
- Eksplosivitet: 4 på VEI-skalaen
- Askemengde: 1 km3
NEVADO DEL RUIZ, Colombia (1985)
Under utbruddet i 1985 var de enorme leirskredene vulkanen forårsaket skyld i en stor del av dødsfallene.
- Antall døde: 25 000
- Eksplosivitet: 3 på VEI-skalaen
- Askemengde: 0,02 km3
>> Bli med på det ultimate eventyret til vulkanøyer i Sør-Amerika!
UNZEN, Japan (1792)
På Unzen Disaster Museum kan man se hvordan hus ble begravet i aske etter vulkanens forrige utbrudd på 1990-tallet.
- Antall døde: 14 300
- Eksplosivitet: 2 på VEI-skalaen
- Askemengde: 0,1 km3
