Lange hjerneceller bevaret i glas hos dødsoffer

Hjerneceller overlever 2000 år gammel vulkankatastrofe

En skjebnesvanger augustdag i 79. e.Kr. eksploderte Vesuv så voldsomt at hjernen til et av ofrene ble forvandlet til glass. Og nå har forskerne avslørt godt bevarte hjerneceller i de skinnende restene av organet.

En skjebnesvanger augustdag i 79. e.Kr. eksploderte Vesuv så voldsomt at hjernen til et av ofrene ble forvandlet til glass. Og nå har forskerne avslørt godt bevarte hjerneceller i de skinnende restene av organet.

Pierpaolo Petrone

Da lavaen veltet opp fra den italienske vulkanen Vesuv i år 79, ble de nærliggende byene Pompeii og Herkulaneum begravet under glovarm aske. Tusenvis av innbyggere ble drept – kapslet inn i asken og frosset i dødsøyeblikket.

Offer for Vesuvs udbrud fanget i dødsøjeblikket

© Shutterstock

Et øyeblikksbilde: Vesuvs ofre smeltet

Kl. 01.00, 25. august, Herkulaneum

En time over midnatt nådde det første av i alt seks glødende, utslettende askeskred Pompeiis naboby Herculaneum.

Den lille byen nordvest for Pompeii hadde på grunn av vindretningen unngått steinene som haglet over Pompeii. Men jordskjelv hadde fått husene i Herkulaneum til å riste i timevis, og mange innbyggere hadde flyktet.

Flere hundre hadde rømt ned til stranden, der de tilbrakte natten i håp om å bli reddet fra sjøsiden. De som var våkne, så hvordan en enorm ildfontene plutselig veltet nedover fjellsiden.

Søylen av aske og stein over Vesuv hadde begynt å kollapse, og et 800 grader varmt skred av glovarm aske, glødende steinblokker og giftige gasser buldret nå ned med 100 km/t.

Ingen kunne unnslippe den rødglødende bølgen som tre-fire minutter senere veltet inn over Herkulaneums bymurer, gjennom gatene og videre ned mot de flyktende på stranden.

Så langt har arkeologer funnet nesten 300 ofre ved Herkulaneums strandlinje. De fleste hadde søkt tilflukt i en rekke båthus langs sjøen.

Utgravde knokler viser at innbyggerne i Herkulaneum – i motsetning til i Pompeii – ikke døde av kvelning, men derimot av den ufattelige varmen.

Flyktningene på stranden omkom momentant da askeskredet fikk huden og kjøttet til å fordampe, hjernen til å koke og eksplodere, og knoklene til å splintre som glass.

Blant ofrene har arkeologer funnet en romersk soldat. Analyser av skjelettet hans viser at trykkbølgen fra skredet var så kraftig at hvert eneste bein i kroppen hans var brukket – bortsett fra knoklene i det indre øret. Selv bronse- og sølvmyntene som flere av ofrene hadde på seg, smeltet i den intense heten.

I båthusene har flyktningene kunnet høre den dumpe buldringen fra skredet som var i ferd med å fortære byen og hjemmene deres.

Noen hadde vendt seg mot portåpningen, men av frykt hadde de fleste vendt hodene bort før bølgen veltet inn og utslettet dem.

Blant ofrene i båthusene fant arkeologene en tenåringsjente – kanskje en slave – som holdt et spedbarn tett inntil seg i håp om å beskytte det mot katastrofen som truet.

Blant dødsofrene i Herkulaneum var en om lag 20 år gammel mann, kanskje en tempelvakt, som ble gravd ut på 1960-tallet, liggende nær et rom der keiser Augustus ble tilbedt.

Vi kan umulig vite hva som gikk gjennom mannens hode i de siste sekundene av livet, men arkeologer har kommet uvanlig tett på.

Varme stekte hjernen til glass

I 2018 oppdaget mystiske svarte splinter i mannens kranium – hjernemassen hans – og nå har en italiensk forskergruppe funnet godt bevarte hjerneceller i det 2000 år gamle vevet.

Hjernevæv forvandlet til glas af vulkanudbrud
© Pierpaolo Petrone

Under vulkanutbruddet ble Herkulaneum på få sekunder innhyllet i et skred av aske, gass og damp som omsluttet mannen i et tykt lag 500 grader varm, fin aske, som like etter ble nedkjølt og senere ble til stein.

Den raske oppvarmingen og nedkjølingen gjorde mannens hjernevev om til et glasslignende materiale som minner om den vulkanske bergarten obsidian. Obsidian dannes når lava møter kald luft eller vann, og forskerne mener at en lignende såkalt prosess kan ha gjort om vevet til de glassaktige splintene.

Glassdannelse avslører utbruddets natur

Som regel blir hjernevev bevart gjennom en prosess som gjør cellestrukturene vanskelige å undersøke. Derfor er funnet av de godt bevarte glasshjernecellene ganske enestående og åpner opp for nye forskningsmuligheter.

Ifølge forskerne kan studien være med på å forhindre katastrofale følger av framtidige vulkanutbrudd.

For arkeologene som graver omkring Vesuv, bidrar oppdagelsen med ny kunnskap om vulkanutbruddets gru – blant annet at glasset har rukket å herde før ytterligere lag av aske og pimpstein dekket Herkulaneum, noe som viser at utbruddet inntraff i rykk.

Få hele historien om Vesuv-katastrofen her: