Mens vi bruker millioner av kroner på asteroidebeskyttelse mot trusler fra verdensrommet, overser vi de vulkanske truslene fra vår egen planets indre.
Dette dystre varselet kommer fra en rekke forskere ved universitetet i Cambridge på bakgrunn av en ny studie offentliggjort i Nature.
I studien har de undersøkt hyppigheten av såkalt superkolossale vulkanutbrudd. Styrken til vulkanutbrudd måles på vulkaneksplosivitetsskalaen, som går fra 0 til 8, der et utbrudd på 8 oppstår med om lag femti tusen års mellomrom.
Utbruddet i Tonga i januar i år var på nivå 6 på skalaen. Slike oppstår med mellom femti og hundre års mellomrom. Utbruddet i Tonga er da også det største utbruddet som er målt med instrumenter.
Den såkalte Hunga Tonga–Hunga-Ha’apai-vulkanen i øystaten Tonga fikk et utbrudd i januar 2022, og det er det største vulkanutbruddet som noen gang er målt med instrumenter. Det var så voldsomt at det kunne observeres fra verdensrommet. Dette satellittbildet viser askeskyen som sprer seg som en ring.
I utbruddet spydde Tonga-vulkanen ut stein, aske og annet materiale med et samlet volum på ti kubikkilometer.
I tillegg skapte den trykkbølger som gikk flere ganger rundt jorden, og skapte en askesky som kunne dekket hele Norge.
«Tonga-utbruddet var den vulkanske ekvivalenten til en asteroide som passerer jorden på kloss hold, og det bør få oss til å våkne», forklarer forsker Lara Mani i en pressemelding.
Iskjerner forteller om hyppighet
I den nye vulkanundersøkelsen har forskerne gått gjennom nyere forskningsartikler som kan si noe om hyppigheten av større vulkanutbrudd ved å analysere spor av svovel i gamle iskjerner.
Forskerne oppdaget at utbrudd på nivå 7, mellom ti og hundre ganger så store som Tonga-eksplosjonen, kan forekomme med 625 års mellomrom – dobbelt så ofte som tidligere beregnet.
Det siste utbruddet på denne størrelsen fant sted i 1815 i Indonesia. Hundre tusen mennesker omkom umiddelbart. Samtidig falt temperaturen i verden med en hel grad, noe som gikk utover jordbruket og skapte hungersnød, voldelige oppstander og epidemier.
I en verden der vi er åtte ganger så mange mennesker, kan det få katastrofale konsekvenser hvis et vulkanutbrudd på sju rammer verden.
I begynnelsen av august i år var vulkaner på Island igjen aktive. Bildet er fra et utbrudd i 2021.
Vi kan fortsatt rekke det
Det er imidlertid mye vi kan gjøre for å forutsi og begrense skadeomfanget av gigantiske vulkanutbrudd, fastslår forskerne.
Aller først bør vi finne alle vulkaner som kan klassifiseres som 7 eller mer på skalaen. Per nå kjenner vi bare til 97 utbrudd i løpet av de siste seksti tusen årene.
Det kan derfor skjule seg mengder av farlige vulkaner verden over som vi ikke kjenner til – for eksempel under havet.
For det andre må vi bli flinkere til å overvåke de vulkanene vi faktisk kjenner til. Bare noen få vulkaner er utstyrt med seismometer. Og bare en tredjedel er oppført i internasjonale databaser.
Tilsvarende etterlyser forskerne spesifikke vulkanovervåkningssatellitter samt studier av om vi kan manipulere underjordiske magmalommer slik at de ikke gir så voldsomme utbrudd.
Ikke minst må det investeres mer i teknologi som kan motvirke følgene av de aerosolene som produseres ved et stort utbrudd, og som kan føre til en vulkanvinter.
«Direkte påvirkning av vulkansk atferd kan virke utenkelig, men det gjorde også det å få asteroider til å skifte kurs, før Nasa opprettet sitt kontor for samordning av planetforsvar i 2016», avslutter Lara Mani.
«Risikoen for et enormt utbrudd som ødelegger verdenssamfunnet, er betydelig. Den nåværende underinvesteringen i preventive tiltak er uansvarlig.»