"Taal er i en intens og urolig periode. Det resulterte i en magmatisk erupsjon mellom 02.49 og 04.28. Dette er karakterisert ved en lava-fontene, torden og lynnedslag".
Slik lød meldingen fra Philippine Institute of Volcanology and Seismology, Phivolcs, om den nest mest aktive vulkanen på Filippinene, som fikk et utbrudd på mandag.
Myndighetene advarer om at et «farlig utbrudd» kan skje innen timer eller dager.
Vulkanen Taal, som ligger bare 70 kilometer fra landets hovedstad Manila, begynte allerede søndag å sende sorte røykskyer mot himmelen, noe som gjorde at 8000 mennesker ble øyeblikkelig evakuert.
Men myndighetene frykter at lavautbruddet kan ramme langt flere: en halv million mennesker. Og Phivolcs understreker at man bør evakuere dobbelt så mange.
Vulkanen i vulkanen
- Den aktive vulkan er i sentrum av den 230 km lange sjøen Taal, som er dannet av tidligere utbrudd.
- Flere steder i Taal-regionen fortelles det om centimeter-tykke lag av aske.
- Taal er en «kompleks vulkan». Den har ikke noe hull på toppen av en kjegle – som typiske stratovulkaner – men har flere utbruddspunkter.
- Lederen av Phivolcs kaller Taal «en vulkan i en vulkan» og understreker at den er «svært farlig».
- Forrige store utbrudd i Filippinene kom fra Mount Pinatubo nord for Manila i 1991. Det var det andre største i forrige århundre og drepte minst 800 mennesker.
Kilde: Phivolcs, New York Times.
Ifølge United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs, OCHA, bor det omkring 459.000 mennesker i den såkalte «danger zone».
Sonen dekker en sirkel med en radius på 14 kilometer, med Taal i sentrum.
Hvis man utvider sirkelen til 17 kilometer, er det snakk om hele 930.000 mennesker. Og det er det området som bør evakueres, mener Phivolcs.
Og de har sine grunner. Vulkanenes farligste våpen – aske og svovel – kan nemlig utrette enorme skader på klima, miljø og samfunn over enorme områder.
Her beskriver vi hva som skjer når en vulkan som Taal får et utbrudd, og hvilke konsekvenser det kan ha.
Gassbobler blir til aske
Først oppstår det enkelte små bobler i magmaen. I takt med at trykket faller og mer gass frigjøres, blir boblene flere og større.
Nær jordoverflaten utgjør boblene på et tidspunkt størstedelen av magmaen (ordet magma dekker både gass- og væskefasen).
Boblene begynner å samle seg, og blan dingen går fra å være væske med gassbobler til å være gass med væskedråper.
Når magmaen forlater krateråpningen, faller temperaturen lynraskt. Væske - dråpene fryser til vulkansk aske.