Etna sklir ut mot havet og truer med kjempekollaps

Etna er fryktet for utbruddene sine, men nye målinger viser at tyngdekraften er enda farligere. Vulkanen sklir ut mot havet i store rykk på grunn av sin egen vekt. Hvis den kollapser, kan det utløse en tsunami på 100 meter.

Et fjell av stein dundrer i vannet. Havbunnen blir forvandlet til en geléaktig konsistens av det massive trykket, og bunnen beveger seg hundrevis av kilometer.

Skredet forårsaker en megatsunami som måler ti etasjer og treffer tre kontinenter.

Katastrofen skjedde for 8000 år siden, da en stor del av den sicilianske vulkanen Etna raste ut i havet.

Nå viser nye målinger at hele den sørøstlige flanken av Etna truer med å kollapse, rase ut i havet og skape en tsunami i samme størrelsesorden. I så fall kan enorme kystområder bli oversvømt på bare et kvarter.

I en ny studie har lydmålere på havbunnen fanget opp at Etna har beveget seg fire centimeter på bare litt over en uke, fordi tyngdekraften holder på å rive den ildsprutende kjempen i stykker. Det utgjør en større risiko enn forskerne har trodd.

Tyngdekraften er nemlig mye sterkere enn magma i vulkanens indre, som presser sidene tover, noe som hittil har vært den dominerende teorien.

Forskere advarer mot å undervurdere risikoen for en tsunami og vil etablere et nettverk av målere på havbunnen som skal advare om en kommende kollaps.

Etna skapte en enorm tsunami for 8000 år siden

For om lag 8000 år siden fikk vulkanen Etna et utbrudd, og det utløste et skred som sendte 6 km3 stein og jord i vannet med 300 km/t. Det svarer til et lag som dekker hele Manhattan opp til toppen av Empire State Building. Skredet skapte en tsunami med 40 meter høye bølger. På tre timer beveget bølgene seg gjennom Middelhavet med over 700 km/t og rammet til slutt kysten av Syria, nesten 2000 kilometer unna.

Tsunamien er kartlagt av italienske forskere som har undersøkt havbunnen opptil 20 kilometer fra kysten av Sicilia og funnet materiale som tyder på et enormt jordskred. Dateringen av materialet stemmer overens med dateringen i andre studier som har indikert en enorm tsunami i Middelhavet.

Plater gjør Etna hyperaktiv

Sidens Etna første utbrudd for nesten 600 000 år siden har det nesten hele tiden vært aktivitet i krateret.

Vulkanens høye aktivitetsnivå skyldes at den ligger over en såkalt subduksjonssone, der den afrikanske og den eurasiske platen møtes. Afrika skyver seg bokstavelig talt inn under Europa med omkring to centimeter i året.

Siden trykk og temperatur øker i jordas indre, smelter den afrikanske platen, og magma stiger mot overflaten. Magmaen er så tykk at gasser har problemer med å slippe ut. Derfor slipper magmaen ut av vulkanen med eksplosiv kraft når det endelig skjer.

Noen geologer mener dessuten at Etna ligger over en såkalt hotspot. Det vil si at det stiger varmt materiale opp fra jordas indre, som blander seg med den magmaen som blir dannet ved subduksjonssonen. Denne dynamikken er med på å gjøre vulkanen enda mer aktiv.

Det verste utbruddet i nyere tid fant sted i mars 1669. Den gangen ble kystbyen Catania, som ligger om lag 15 kilometer fra vulkanen, rammet av enorme elver av lava.

I alt rant det omkring 64 000 kubikkmeter ned langs sidene på Etna. Utbruddet varte i hele fire måneder, og i alt 14 mindre byer ble destruert langs kysten av Sicilia.

Magma gjør at Etna vokser

Magma fra jordas indre kommer ut av vulkanen. Magmaen avkjøles og legger seg som enda et lag av stein. Vekten fra den avkjølte magmaen presser på vulkanen og tvinger flankene utover.

Tyngdekraften river i Etna

Tyngdekraften trekker i Etna, som hviler på en skråning som går ut i havet utenfor Sicilia. Tyngdekraften, kombinert med magmaopphopningen, gjør at vulkanen blir ustabil og sklir ut mot havet.

Tektoniske plater river løs fjellside

Etna står der den afrikanske platen er på vei inn under den eurasiske. Noen ganger skjer det i rykk. Det innebærer at hele den sørøstlige flanken av Etna river seg løs og bevegelser seg mot havbunnen.

Kollaps er farligere enn utbrudd

Etnas utbrudd er skumle, men forskere har funnet ut at det er enda farligere hvis vulkanen kollapser.

Det boblende indre og plasseringen på grensen mellom to tektoniske plater gjør den ustabil.

Geologen John Murray har studert den aktive vulkanen i nesten et halvt århundre, og gjennom de siste elleve årene har han, sammen med et team av geologer fra Storbritannia og Frankrike, samlet inn data om Etnas bevegelser via over 100 GPS-enheter plassert rundt vulkanen.

Tallene viste at Etna sklir ut i havet med en gjennomsnittshastighet på 14 millimeter i året.

Selve bevegelsen er farlig, men den gjør det også vanskeligere å utføre målinger som kan gi varsel om kommende utbrudd.

Forskere dro ut i havet sørøst for vulkanen Etna på skipet RV Poseidon og satte målere ned på havbunnen. Målerne viste at vulkanen beveget seg hele fire centimeter i sørøstlig retning på bare omkring en uke i mai 2017. Det er tre ganger så mye som Etna, ifølge tidligere målinger, normalt beveger seg på et helt år.

Tyngdekraften truer med kollaps

Tidligere har forskerne ment at vulkaner først og fremst beveget seg fordi magmaen inne i vulkanen fikk den til å utvide seg.

Så kom en ny teori på banen: Magma som renner nedover sidene etter utbrudd, størkner som et ekstra lag av stein og legger press på vulkansidene, noe som gjør hele strukturen ustabil.

Banebrytende nye studier viser nå at verken magmatrykk innefra eller størknet magma på utsiden av Etna kan være hele forklaringen på vulkanens bevegelse.

Synderen ser derimot ut til å være tyngdekraften, som trekker i foten av vulkanen, helt nede på havets bunn.

Forskere har utført de overraskende målingene ved å seile ut i havet sørøst for Etna og sette fem målere på 1200 meters dyp, tolv kilometer fra krateret.

Tre av målerne ble plassert nord for den ustabile sørøstlige forkastningen, som er en bruddsone øverst i jordskorpen.

De to andre ble plantet sør for forkastningen. Målerne er såkalte transpondere, som mottar og reagerer på bestemte signaler ved å sende ut nye signaler.

Hvert 90. minutt sendte de fem transponderne ut lydbølger på kryss og tvers mellom hverandre.

Lydbølgene hadde en frekvens på 18 kHz, som er omkring den øverste grensen for hvor høye toner mennesker kan høre.

Vi kjenner lydens hastighet under vann, 1500 m/s, så ved å registrere hvor lang tid det tok for hver lydbølge å reise mellom to transpondere, ble forskerne i stand til å måle selv de minste bevegelsene fra en lydbølge til den neste.

Det er første gang forskere har klart å måle Etnas bevegelser under havets overflate så presist.

På litt over en uke, mellom 12. og 20. mai 2017, beveget den sørøstlige flanken seg hele fire centimeter sydøstover under vannet – altså nesten tre ganger så mye som det tidligere er vist at vulkanen beveger seg på et helt år.

Bevegelsen falt sammen med en forskyvning av jordskorpen i området. Bevegelsene var størst ved foten av vulkanen, langt ute i havet, men mye mindre nær vulkanens sentrum, der forskerne også har utført målinger.

Det største rykket skjedde altså flere kilometer fra Etnas glødende indre. Derfor konkluderer forskerne med at det ikke bare skyldes magma som presser vulkanen utover.

Det skyldes heller ikke bare magma som størkner som enda et lag av stein. Den største synderen er tyngdekraften, som hele tiden trekker Etna mot havbunnen.

Når det skjer forskyvninger i de to tektoniske jordplatene som Etna hviler på, gir vulkanen etter for tyngdekraften i voldsomme rykk. Ifølge forskerne øker det risikoen for at den sørøstlige flanken rives løs og styrter i havet.

Tsunami kan være bare ti år unna

Det er ikke hverdagskost at vulkaner sklir ut i havet, men fenomenet er ikke ukjent. For eksempel fikk vulkanen Unzen i Japan et utbrudd i 1792, noe som fikk en del av vulkanen til å skli ut i havet.

Det skapte en tsunami på over 100 meter. Bølgene veltet inn over lokale fiskerlandsbyer og kostet 15 000 mennesker livet.

Hvis det samme skjer med Etnas sørøstlige flanke, vil tapstallene være langt større. Forskere advarer om at Etna kan kollapse om bare noen tiår, for vulkanens store rykk er uforutsigbare.

Forskerne bak de nyeste studiene mener derfor at det bør gjennomføres flere målinger av Etnas bevegelser på havbunnen utenfor østkysten av Sicilia.

Det finnes ingen måter å avverge en kollaps på, så tidlig evakuering er den beste muligheten for å redde liv.

Les også:

Vulkaner

Hvor mye forurenser Etna?

1 minutt
Vulkaner

Antarktiske vulkaner kan oversvømme Europa

1 minutt
Vulkaner under isen:
Vulkaner

91 vulkaner funnet under Antarktis

0 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!