Verdens dødeligste sopp har funnet en ny måte å spre seg på
I arvemassen til den grønne fluesoppen har forskere kanskje funnet forklaringen på hvorfor den giftige organismen nå invaderer flere områder i verden.
Den står bak 90 prosent av de sopprelaterte dødsfallene i verden, og bare en halv sopp er trolig nok til å drepe et voksent menneske
Forskerne nøler ikke med å utnevne den grønne fluesoppen, Amanita phalloides, til å være verdens absolutt dødeligste sopp, tross det uskyldige utseendet.
Nå har biologer ved universitetet i Wisconsin–Madison oppdaget at den kraftige organismen har funnet en ny måte å spre arvematerialet sitt på skogbunner over hele verden.
Studien bygger på analyser av arvemassen hos 86 ulike grønne fluesopper samlet inn i California siden 1993 og deler av Europa siden 1978.
I sopp-prøvene fra USA oppdaget forskerne at sopp samlet inn fra to ulike områder flere ganger i løpet av en årrekke viste seg å ha samme genetiske materiale, noe som teknisk sett innebar at de tilhørte det samme individet.
Det betyr at giftsoppen de siste 17 årene, og kanskje opptil 30 år, har klart å formere seg ved hjelp av kromosomene fra bare én enkelt organisme, altså ved såkalt aseksuell reproduksjon.
Kan spre seg raskt på egen hånd
De giftige organismene kan også spre seg ved hjelp av kromosomene fra to ulike organismer, altså ved seksuell reproduksjon. Og nettopp den kombinasjonen av muligheter mener forskerne kan være årsaken til giftsoppens frammarsj flere steder i verden.
«De ulike reproduktive strategiene hos de fremmede grønne fluesoppene letter sannsynligvis den raske spredningen, noe som avslører en grunnleggende likhet mellom plante-, dyre- og soppinvasjoner», skriver forskerne i utgivelsen.
Slik gjenkjenner du grønn fluesopp
- Latinsk navn: Amanita phalloides
- Giftighet: Dødelig. Ett milligram per 10 kilo kroppsvekt er dødelig dose. Det svarer til at en voksen spiser én ubehandlet sopp. Man har fortsatt ikke funnet noe effektivt middel mot giftstoffet i grønn fluesopp.
Grønn fluesopp er den giftigste soppen i Norge, og den er derfor viktig å kjenne til når man går på sopptur. Grønn fluesopp vokser i løvskog fra juli til oktober og oppdages vanligvis under eike- og bøketrær.
Den giftige soppen har en hvelvet hatt som vanligvis er mellom to til tolv centimeter vid. Fargen varierer mellom å være gulaktig og olivengrønn, men kan i enkelte tilfeller være nesten hvitaktig, noe som gjør at grønn fluesopp ofte forveksles med andre sopper.
Lamellene på en grønn fluesopp er frie og sitter tett. Stokken er hvit og knudrete med en hudaktig ring på midten, og den kan bli opptil 15 centimeter høy.
Mange sopparter er kjent for å formere seg både ved hjelp av seksuelle og aseksuelle sporer, men den grønne fluesoppen har ikke tidligere vært en av dem.
Den seksuelle reproduksjonen gir arter mulighet til å utvikle seg og tilpasse seg ved å blande flere gener. Mens den aseksuelle formeringen gjør det mulig for de enkelte soppene å spre seg raskt og overleve på egen hånd i flere år.
Den grønne fluesoppen kommer opprinnelig fra Nord-Europa, men har i løpet av de siste tiårene hatt stor suksess med å invadere nye områder, som for eksempel Nord-Amerika, Australia og nye deler av Europa. Forskerne mener at den aseksuelle formeringen kan være en del av forklaringen.
Studien har fortsatt ikke gjennomgått fagfellevurdering, som er en del av kvalitetssikringen av vitenskapelige utgivelser, men den er utgitt på førpubliseringstjenesten biorxiv mens den venter på å bli utgitt i et vitenskapelig tidsskrift.