Vintersolverv

Vintersolverv: Nå er årets korteste dag her

Etter 21. desember går vi igjen mot lysere tider.

20. desember 2017 av Jakob Mikael Espersen

Fredag 21. desember går vi lysere tider i møte, når vintersolverv kommer til den nordlige halvkule.

I Oslo vil dagen bare være 5 timer 54 minutter lang. 

Allerede dagen etter vil vi få et ekstra par sekunder med dagslys.    

Jorden og vintersolverv

Ved vintersolverv er Arktis innhyllet i mørke.

© Wikimedia Commons

Hva er vintersolverv?

Solverv stammer fra norrønt og betyr «solvending».

Vintersolverv på den nordlige halvkule er det tidspunktet der jordens nordakse heller mest mulig vekk fra sola – og dermed mottar minst mulig dagslys.

Fenomenet oppstår fordi jorda ikke roterer rett opp og ned, men med 23,5 graders helning.

På dagen for vintersolverv er jorda i en posisjon i sin runde rundt sola der nordpolen på grunn av jordas helning vender mest mulig vekk fra sola.

Da vil sola nå sin sørligste posisjon på himmelen, og deretter vil den igjen bevege seg nordover. 

Ved sommersolverv når solen sin nordligste posisjon på himmelen. De to tidspunktene da solens posisjon er midt mellom solvervene, kalles for jevndøgn.

Få flere nyheter fra vitenskapens verden med Illustrert Vitenskaps nyhetsbrev

Når er vintersolverv?

Tidspunktet for vintersolverv er er i år 21. desember kl. 22.23. Det er da solen snur.

I 2019 er vintersolverv presist 22. desember kl. 04.19, og i 2020 21. desember kl. 10.02.

Vi får 3 minutter mer sol

Frem mot sommersolverv – som i 2018 er 21. juni for den nordlige halvkule – blir dagene i gjennomsnitt 3 minutter og 20 sekunder lengre per døgn.

I tiden like etter vintersolverv øker mengden dagslys forsiktig men i mars – omkring vårjevndøgn – får vi 5 minutter ekstra dagslys hver dag.

Solverv skjer på samme tid over hele jorda – men lokale tidssoner må regnes inn.

Mens vi på den nordlige halvkule kan fryde oss over lengre dager, er det omvendt i sør: Her markerer solvervet i desember årets lengste dag, og at dagene fra nå av blir kortere. 


Vi får 3 minutter mer sol

Frem mot sommersolverv – som i 2018 er 21. juni for den nordlige halvkule – blir dagene i gjennomsnitt 3 minutter og 20 sekunder lengre per døgn.

I tiden like etter vintersolverv øker mengden dagslys forsiktig men i mars – omkring vårjevndøgn – får vi 5 minutter ekstra dagslys hver dag.

Solverv skjer på samme tid over hele jorda – men lokale tidssoner må regnes inn.

Mens vi på den nordlige halvkule kan fryde oss over lengre dager, er det omvendt i sør: Her markerer solvervet i desember årets lengste dag, og at dagene fra nå av blir kortere. 

Solen til solverv

Solverv ble i førkristen tid feiret med fester to ganger i året. 

I Norden feiret folk solvervsfester

I Norden har det vært fest ved hvert solverv. To dager i året ble det feiret at dagene skulle bli lengre eller kortere.

I førkristen tid feiret man jul, den største solvervsfesten, i de såkalte midvinternettene fra 13. til 15. januar.

Ordet jul går dessuten helt tilbake til det norrøne ord jol, som var en betegnelse for den hedenske feiringen av vintersolverv. 

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: