Storm

I engelskspråklige land inngår «storm» i både tropical storm, thunderstorm og ice storm. Det er annerledes i klimabeltet nord for tropene.

Hvordan blir det storm?

Hva er det egentlig som skjer når det oppstår en storm? Her kan du lære mer om vindstyrke, Beaufort-skalaen og hvordan stormer får navn.

25. januar 2011

Når er det storm?

Ordet storm brukes i mange forbindelser. I de engelsktalende landene kan storm være både en tropical storm, extratropical storm, thunderstorm, hailstorm og ice storm.

I klimabeltet nord for tropene og helt opp til de arktiske strøkene brukes imidlertid ordet storm oftest om den ekstratropiske stormen når lavtrykkssystemet omfattes av vindhastigheter av storms styrke, altså fra 24,5 m/s til 32,6 m/s.

Ødeleggelser etter storm

Ved så høy vindhastigheter som det er ved stormer, kan resultatet bli store ødeleggelser på bygninger og i naturen.

© SHUTTERSTOCK

Hvordan oppstår en storm?

En storm begynner som en liten forstyrrelse i sonen som skiller varm og kald luft. Frontsonen er i konstant bevegelse, og der den varme luften avanserer, presses luften til værs, mens trykket faller ved overflaten.

Trykkfallet fører med seg en tiltagende bevegelse rundt lavtrykkets sentrum etter hvert som det oppstår likevekt mellom trykkreftene inn mot lavtrykket og corioliskraften, som på vår halvkule trekker all bevegelse mot høyre.

Øverst i troposfæren foregår det en lignende prosess der det dannes et lavtrykk som er presset inn i de kalde luft-massene. Dette forsterker transporten av kald luft inn mot den varme luften, slik at prosessen forsterkes og blir en bevegelse rundt lavtrykket.

Så lenge andre meteorologiske systemer ikke forstyrrer prosessen, opptrer den som selvforsterkende fordi den henter sin energi fra ulikevekten mellom kald og varm luft.

Temperaturforskjeller

Her i Skandinavia får vi høststormer når kraftige lavtrykk fra Atlanteren kommer inn over området. Lavtrykket oppstår som følge av betydelige atmosfæriske temperaturforskjeller. Om høsten skjer det der varm luft fra Sør-Europa støter sammen med de kalde luftmassene fra Arktis.

Ved sammenstøtet presses varmluften til værs der den utvider seg, slik at trykket faller over området. Deretter suger lavtrykket til seg luft, og det skaper en vind som lett kan komme opp i storms styrke.

Hvordan oppstår en storm?

Stormer dannes særlig om høsten, når kraftige lavtrykk fra Atlanterhavet beveger seg inn over Nord-Europa og møter varm luft fra Sør-Europa.

© SHUTTERSTOCK

Kraftig storm rammer i kaldfrontens fortropp

Den kraftigste vinden oppstår gjerne i kaldfrontens kraftige regn-, hagl- eller tordenvær eller rett etter den kalde luften som ofte trekker byger med seg. 

I ekstreme tilfeller når vind-hastighetene kommer opp i orkans styrke, har det vist seg at de høyeste vindhastighetene er blitt målt i den varme luften innenfor kald-fronten, med et ekstra kraftig belte av vind noen få hundre kilometer fra lavtrykkets sentrum.

Beaufort-skalaen måler stormstyrke

Beaufort-skalaen er inndeling av vindstyrker i 13 ulike trinn. Den er oppkalt etter Francis Beaufort som laget den i 1805.

Skalaen er empirisk fastsatt. Den ble opprinnelig basert på hvordan vinden påvirket seilene på Beauforts fregatt. Senere har Beaufort-skalaen blitt fylt ut av andre med vindhastigheter.

Vindstyrken på Beaufort-skalaen er et uttrykk for den kraften en vind kan utøve på land eller på havets overflate.

På Beaufort-skalaen er det storm ved vindstyrke 10. Vindstyrke 10 har en vindhastighet på 24,5-28,4 m/s, og en sterk storm, med vindstyrke 11, har en vindhastighet på 28,5-32,6 m/s.

Beaufort-Beaufort-skalaen måler stormstyrkemåler stormstyrke

Beaufort-skalaen er et uttrykk for hvordan land og hav påvirkes av vind. Ved storm blir bølgene voldsomme og sikten blir dårlig på grunn av kraftig skumsprøyt.

Ved en vindstyrke på 10–11 på Beaufort-skalaen kan det blir store ødeleggelser på land – skader på hus og trær. På havet blir det store bølger og en overflate som er hvit av skum.

Navnelister roterer mellom områder

I områder som er særlig utsatt for stormer eller orkaner, har WMO (World Meteorological Organization) utarbeidet offisielle navnelister som skifter mellom gutte- og jentenavn i alfabetisk rekkefølge.

Det er utarbeidet flere lister som roterer rundt mellom områdene. Hver liste blir gjenbrukt hvert sjette år, så navnene kommer igjen. Hvis stormen har vært spesielt katastrofal og ødeleggende, blir ikke navnet brukt på nytt.

Navngivning af storme i Norge 

Når det varsles ekstremvær av Meteorologisk institutt, får det et navn.

Meteorologisk institutt har en navneliste med helt vanlige gutte- og jentenavn. Den er imidlertid ikke tilgjengelig for offentligheten, bare for Meteorologisk institutt. Formålet er å gjøre det enklere å kommunisere mellom myndighetene og meteorologene, slik at det ikke oppstår misforståelser ved voldsomt vær.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: