Elektrisk ladede skyer danner lyn
Torden

Lyn skaper en trykkbølge i lufta som du kan høre som torden. Hvis det går tre sekunder fra du ser lynet til du hører lyden, er det omkring en kilometer unna.

© SHUTTERSTOCK

Skyer slår gnister på himmelen

Iskrystaller med elektrisk ladning, høyt oppe i atmosfæren, forvandler sommerskyer til tidsinnstilte bomber. Resultatet er gigantiske kortslutninger mellom himmel og jord – og tusenvis av blendende, drønnende lyn som er varmere enn solas overflate.

21. august 2018 av Jesper Grønne

Omkring 75 prosent av årets lyn slår ned i løpet av juni, juli og august.

Den varme jordoverflaten bidrar til ustabile luftlag, der varme og fuktige luftmasser stiger høyt opp i atmosfæren.

Her kan dampen fryse til små hagl – og når haglene daler, treffer de lettere iskrystaller som er på vei opp. 

Sammenstøtet gir haglene positiv ladning og de lette krystallene negativ ladning.

Spenning skiller atomer

De ladde partiklene fordeler seg slik at det dannes en tordensky som er positivt ladet øverst og negativt ladet nederst.

Hvis spenningsforskjellen blir stor nok, vil elektronene i lufta rive seg løs fra atomkjernene – en tilstand som kalles plasma. 

Plasmaet danner en forgrenet kanal i lufta der elektronene kan strømme, og like ved bakken blir kanalen møtt av positive utladninger – resultatet er en voldsom kortslutning mellom skyen og bakken.

Strøm får lufta til å lyse

Elektronene strømmer nå fritt med en strømstyrke på omkring 30 000 ampere. Strømmen varmer opp lufta til en temperatur som er høyere enn på solas overflate, og får dermed lufta til å lyse. 

Oppvarmingen skaper samtidig en enorm trykkbølge som frambringer den buldrende lyden av torden.

© Shutterstock

SLIK GJØR DU

  • Du kan se lyn både om dagen og om natten, men de er mest spektakulære når det er mørkt. Husk å alltid holde deg på trygg avstand – mellom en og fem kilometer er best.

  • Lyn er farlig. Du skal ikke stå under et tre eller en høy lyktestolpe. Det sikreste er å befinne seg i en bil – hvis lynet treffer bilen, blir det ledet langs bilens metallkarosseri.

  • Hvis du vil ta bilder av lyn, bør du sette kameraet på et stativ og rette det mot tordenværet – eventuelt gjennom et åpent vindu. Eksponer i 20 til 30 sekunder av gangen.

Gå på oppdagelsesferd i universet

Når været klarner litt opp, åpner det seg en helt annen verden: fjerne planeter, enorme galakser og fargerike stjernetåker.

Hvis du klør etter å oppleve universets vidundere, kan du nå skaffe deg den ultimate startpakken:

  • En kraftig kikkert for å utforske solsystemet.
  • En guide til stjernehimmelen i 2018, slik at du vet når du skal kikke og når.
  • To utgaver av Illustrert Vitenskap som forteller deg hva du skal holde øye med.
Du kan blant annet peke kikkerten mot stjernebildet Orion og se den røde supergiganten Betelgeuse senere i år – det kan være siste sjanse for å se den enorme stjernen, for den vil snart eksplodere i en supernova.

Ladning skaper flere typer lyn

Fra sky til jord, sky til sky, sky til luft eller inne i skyen. Under et tordenvær flyr lynene på kryss og tvers i atmosfæren.

Planeter avløser lyn

Høsten er på vei. Det betyr lavere temperaturer og derfor færre lyn.

Samtidig blir nattehimmelen mørkere, og det gir oss bedre muligheter for å se langt ut i universet.

Høsten og vinteren byr på gode sjanser for å se bl.a. fjerne stjernetåker, døende kjempestjerner og planetene i solsystemet.

Mens du venter på de spektakulære kosmiske lysshowene, kan du fordype deg i den nyeste utforskningen av universet.

Du kan blant annet lese om hva to nye romsonder leter etter på solsystemets minste planet, Merkur, i neste utgave av Illustrert Vitenskap.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: