Lysende kuler
Lysende kuler

Kulelyn er som regel under en meter i diameter. De dukker plutselig opp under tordenvær og svever i luften i opptil et minutt, før de forsvinner like plutselig som de oppsto.

© Shutterstock

Forskere avslører hemmeligheten bak mystiske kulelyn

I århundrer har folk fortalt om lysende kuler som plutselig dukker opp i lufta under uvær. Nå har forskere avslørt at magnetiske floker i atmosfæren kan være opphavet til det gåtefulle fenomenet.

6. september 2018 av Niels Hansen

Tykke, grå skyer driver langsomt inn fra Den engelske kanal over den lille badebyen Paignton i det sørvestlige England.  

Midt på ettermiddagen faller de første tunge dråpene, mens 71 år gamle Michael Dodd sitter i ly for regnet i stuen og ser på TV. 

Plutselig lyder et øredøvende brak, og strømmen forsvinner. Få sekunder senere svever en glødende, blålig kule på størrelse med en badeball, og med en oransje hale av lys, inn gjennom vinduet. 

Den driver tvers gjennom stuen, rett forbi den sjokkerte Dodd, og ut gjennom terrassedøra. Så krysser den parkeringsplassen foran den lille klyngen eldreboliger – og forsvinner ut av syne. 

Fenomen frustrerer forskere

Beretningen stammer fra september 2017 og beskriver et såkalt kulelyn – en mystisk, glødende kule som vanligvis er rundt en meter i diameter, som plutselig dukker opp under tordenvær og driver stille over åpne plasser eller inn gjennom hus før de plutselig forsvinner ut i det blå. 

Forskerne har strevd med å forstå hvordan de kuleformede lynene blir til – og nå har en gruppe finske og amerikanske fysikere for første gang gjenskapt den prosessen som antagelig ligger bak det underlige fenomenet. 

Historien er rik på lysende kuler

De tidligste beskrivelser av fenomener som kan være kulelyn, er over 2000 år gamle og finnes i etruskiske kunstverker og i tekster av filosofen Aristoteles. 

En av de tidligste sikre beretningene er fra 1638, da et stort kulelyn ifølge flere kilder havnet inn i kirken i Widecombe-in-the-Moor i Sør-England midt under gudstjenesten. 

Kulen smadret deler av ­taket og satte fyr på kirkebenkene. Fire mennesker mistet livet.

Kulen ødela deler av taket og satte fyr på flere av kirkebenkene. Fire mennesker mistet livet. 

Like dramatiske eksempler finnes også fra moderne tid: Kulelyn har for eksempel oppstått inne i fly som var i lufta. Det skjedde 15. desember 2014 i flight BE-6780 fra Aberdeen til Shetland. 

Kabinpersonalet så en lysende kule dukke opp like ved døra til cockpiten. Det skjedde samtidig med at et lyn slo ned i flyets radarutstyr. Nedslaget skapte store problemer i de elektriske systemene, men piloten klarte å få kontroll over flyet igjen. Dermed kom alle passasje- rene uskadd fra hendelsen da de landet i Aberdeen 35 minutter senere. 

Kulelyn er ikke synsbedrag 

Til tross for alle beretningene om kulelyn har det vært få håndgripelige beviser og vitenskapelige forklaringer på det underlige fenomenet.

Det forskerne har hatt mest problemer med å forklare, er kulenes evne til å holde seg stabile i opptil et minutt før de går i oppløsning.  

Kulelynenes oppførsel er faktisk så usannsynlig at en artikkel fra 2010, i tidsskriftet Physics Letters, argumenterte for at de ikke eksisterer i det hele tatt. 

Forskerne som sto bak artikkelen, mente at kulene måtte være synsforstyrrelser som blir skapt på netthinnen av de kraftige magnetfeltene under tordenvær. 

Kule fanget på video

Etter at artikkelen ble utgitt, har en gruppe kinesiske forskere på jakt etter fenomenet registrert og analysert et naturlig kulelyn med vitenskapelig utstyr. 

Lynet oppsto på Tibet-platået i 2012 og var hele fem meter i diameter – mye større enn typiske kulelyn på maksimalt én meter. Det levde også tilsvarende kortere: bare 1,6 sekunder. 

Forskernes analyser viste at kulelynet først og fremst besto av silisiumoksid og karbon fra bakken, som et vanlig lyn hadde gjort om til plasma ved å varme det opp til omkring 30 000 grader. 

Opptakene beviste at kulelyn eksisterer – men de avslørte ikke den prosessen som gjør at de kan lyse og flyte rundt som stabile kuler. 

Den oppdagelsen kom først nylig, i et eksperiment utført av gruppen av finske og amerikanske fysikere. 

Les forskernes avsløring av hvordan kulelyn blir til i Illustrert Vitenskap nr. 15. Akkurat nå får du to utgaver av magasinet og en elegant trådløs Bluetooth-høyttaler fra Sonitum for bare 79 kroner inkl. porto.   

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: