Illustrert Vitenskap undersøker vitenskapen bak Game of Thrones. Denne gang har vi kommet til vær og klima.
Været
Kan et godt værvarsel sikre seieren?
De rette modellene over temperaturer, nedbørsmengde og vind kan røpe hvor angrepene bør settes inn.
Seieren i det avgjørende slaget i Game of Thrones kan kanskje tilfalle den siden som kan utnytte været på slagmarken. Slik har det i hvert fall historisk sett vært på jorda.
Moderne værvarsler, basert på numerisk analyse, ble funnet opp av den britiske matematikeren Lewis Fry Richardson under første verdenskrig. Senere har værvarsler blitt forbedret av klimamodeller som er basert på de samme prinsippene.
I dag gjør superdatamaskiner denne jobben ved å gjennomføre 14 000 billioner beregninger i sekundet. Beregningene består av et antall ligninger ut fra opplysninger om hvert felt i et gitterformet mønster lagt ut over hele kloden.
Opplysningene handler om blant annet temperatur, havstrømmer, trykk og stråling fra sola. Til sammen tegner datasettet et presist bilde av hvordan været har vært, og kan se en hel del om hvordan det blir i framtiden.
En gruppe britiske forskere har brukt klimamodeller – sammen med opplysninger om kontinenter, fjellkjeder og havdyp – til å tegne et presist bilde av værforholdene på den fiktive kloden fra Game of Thrones.
Hvis kloden skal gi mening meteorologisk sett, må den ha en akse med en mye lavere helning – 10 grader – enn jordas, som er på 23,4 grader, noe som vil resultere i mindre forskjeller mellom årstidene.
Eksperimentet kan være en hjelp for klimaforskere til å teste klimamodeller og forstå uforklarlige fenomener på jorda – for eksempel hvorfor klimaet gikk amok for omkring 55 millioner år siden.
I nord vil bare den høye fjellkjeden ha frost om sommeren. Kulden opprettholdes fordi vind fra havet presser en varm, våt luftmasse opp langs fjellet, slik at temperaturene faller og vanndråpene samler seg til nedbør.
Muren ligger ved planetens pol og vil derfor ha arktisk klima med kulde ned til -30 °C og snø 175–225 dager i året.
Lavtrykk i de nordlige områdene skaper en sterk vestavind i den sentrale delen av landet om vinteren.
Ved den sørlige kysten er været som i Texas: 30 °C om sommeren, men med en årlig nedbørsmengde på 1264 millimeter.
Den sørlige delen av landmassen ligger som Sahara på jorda – en anelse nord for ekvator. Her er det primært ørken fordi den såkalte hadleycellen suger fuktighet ut av lufta. Cellen ligger på begge sider av ekvator, der luftstrømmer fra begge halvkuler møtes og varmes kraftig opp av solstråler. Lufta stiger til værs og daler ned som regn. Lufta som faller utenfor beltet av regn, er derimot tørr og avkjølt og etterlater området som ørken.
Årstidene
Kan årstiders lengde variere fra år til år?
I Game of Thrones kan selv ikke de klokeste hodene forutsi årstidenes skifte og lengde.
I virkeligheten kan uforutsigbare årstider forekomme på en såkalt sirkumbinær planet, som går i bane rundt to sollignende stjerner, som samtidig går i bane rundt hverandre. Her vil avstanden til både de individuelle stjernene og det såkalte massesenteret mellom stjernene hele tiden variere.
I teorien vil variasjonene få årstidenes varighet til å skifte år for år, men i praksis kretser de sirkumbinære planetene imidlertid så langt borte at stjernene fungerer som én.
Geologien
En geolog har ut fra blant annet steintyper og plasseringen av fjellkjedene kartlagt den geologiske historien i Westeros.
Truer katastrofen under jorda?
Selv om voldsomme vulkanutbrudd tidligere har ført til store rikers fall, er det ingen i Game of Thrones som ser ut til å bekymre seg for trusselen fra klodens indre. Men det kan vise seg å være en stor feil.
En geolog fra Stanford University i USA har undersøkt den fiktive planetens geologiske fortiden 500 millioner år tilbake i tid, på samme måte som geologer kartlegger jordas historie.
På bakgrunn av kontinentenes plassering, steintyper i ulike områder samt plassering, retning og form på fjellene har han tegnet et presist kart over klodens utvikling. Studien tyder på en høy aktivitet som kan resultere i jordskjelv og eksplosive vulkanutbrudd.
Kartlegging viser skjulte farer
1. Separate kontinenter danner fjellkjeder
For 80–100 millioner år siden lå den nordlige delen av kontinentet antagelig på en såkalt mikroplate som braket sammen med den større, sørlig plate og skapte ett stort kontinent. Sammenstøtet kan avleses i den høye fjellkjeden som har reist seg akkurat som Himalayafjellene.
2. Oppsplitting skaper nye landmasser
For 25 millioner år siden ble det store kontinentet delt opp. Det skjer blant annet når et varmt område i planetens mantel får skorpen til å bule opp, slik at den sprekker. Oppsplittingen som i dag ses i de to perfekt matchende kystlinjene, har skapt en såkalt forkastningssone (rød linje) midt i havet.
3. Katastrofen truer under bakken
I dag kan forkastningssonen enten være inaktiv eller skjule en potensiell katastrofe. De aller fleste jordskjelv og vulkaner ligger – i hvert fall på jorda – langs disse sonene der en plate har tvunget seg inn under en annen. Et stort jordskjelv eller vulkanutbrudd kan ta livet av tusenvis.