Villere vær venter i framtiden
Ekstremvær ødelegger hvert år for milliarder – og dreper tusenvis. Værvarselet sier at det blir verre, for varmere klima gir naturen superkrefter, men nye satellitter og superdatamaskiner skal advare oss før uværet rammer.
Den globale oppvarmingen setter i gang en prosess som gir sterkere orkaner og flere tornadoer.
Syklonen Gabrielle rammet i februar 2023 New Zealand med enorm styrke. Vindkast på opptil 165 km/t pisket inn over Nordøya i dagevis. Trafikk, strømnett og hele storbyer var lammet.
Da regnet stoppet og vinden omsider løyet, ble det klart hva kostnaden var: Elleve mennesker mistet livet, og det var materielle skader for mer enn femti milliarder kroner.
Gabrielle ble raskt utropt til «århundrets uvær», men det ser ikke ut til å stemme. Mye verre uvær er sannsynligvis på vei, for den globale oppvarmingen gir framtidens sykloner, orkaner og tornadoer voldsomme krefter – ikke bare på New Zealand, men over hele kloden.
Hvis orkanen først rammer deg, har du problemer. Men nye, avanserte værmodeller vil gjøre det mulig å forutsi uværet med utrolig presisjon og på den måten redusere tap av både menneskeliv og eiendom når «det perfekte uværet» rammer.
Færre, men kraftigere uvær i vente
Både mild bris og orkaner er helt naturlige værfenomener. Når solstråler treffer jorden, varmes atmosfæren opp – men naturligvis ikke like mye over hele kloden.
Luften utvider seg når den blir varm, og den varme luften beveger seg mot områder med lavere trykk. Med andre ord: Det blåser.
Varmere klima betyr høyere risiko for ekstreme værfenomener. I USA stiger antallet tornadoer per år.
Uvær har herjet på jorden i millioner av år, men selv om vi har samlet inn data om temperatur og nedbør i flere hundre år, har orkanene stort sett ikke blitt registrert systematisk. Pålitelige data om dem går bare noen få tiår tilbake.
De kraftige uværene som treffer for eksempel Nord-Amerika og stillehavsregionen, dannes over havet, og ikke alle når land. Det betyr at eldre vitnesbyrd hovedsakelig stammer fra sporadiske og ikke alltid like troverdige sjømannsskrøner – eller fra de tilfellene der uværene traff land og gjorde skade.
Datagrunnlaget endret seg radikalt med de første værsatellittene på 1970-tallet. Plutselig kunne meteorologer i sanntid se værsystemer utvikle seg tusenvis av kilometer ute på åpent hav.
Dermed ble det mulig å sende ut mye mer presise varsler, og med de nye observasjonene fikk forskerne et helt nytt innblikk i uværets anatomi.
De kraftigste uværene oppstår over havet rundt ekvator. Hvert år dannes det omkring hundre uvær her, og halvparten blir klassifisert som orkaner. Halvparten av orkanene er så kraftige at de beskrives som kategori 3 eller høyere – med vindhastigheter over 178 km/t.
I februar 2023 rammet «århundrets uvær» Nordøya på New Zealand. Med skader for mer enn femti milliarder kroner er det det dyreste uværet som har rammet landet hittil.
Heldigvis rekker mange av uværene å rase fra seg ute til havs, for hvis en kategori 3-, 4- eller 5-orkan treffer land, kan den legge byer øde og drepe tusenvis av mennesker. Da orkanen Katrina traff land i nærheten av New Orleans i august 2005, var den en kategori 3-orkan. Katrina kostet 1392 mennesker livet og forårsaket skader for tusen milliarder kroner.
Den gode nyheten er at det ser ut til at den globale oppvarmingen vil få antallet kraftige tropiske uvær til å falle.
Været over hele kloden bestemmes blant annet av såkalt atmosfærisk sirkulasjon: vindsystemer som følger mer eller mindre faste mønstre og pumper enorme mengder varm, fuktig luft fra ekvator mot Sør- og Nordpolen.
Den globale temperaturstigningen forårsaket av utslippene våre av drivhusgasser er ikke lik over hele kloden, men størst i nærheten av polene. Det betyr at temperaturforskjellen mellom ekvator og polene blir mindre, og dermed bremses den atmosfæriske sirkulasjonen.
Når transporten av luft på kryss og tvers av kloden reduseres, minker risikoen for at en orkan dannes, og dermed minker også risikoen for at uværet treffer land og forårsaker ødeleggelser.
Eksperter anslår at det i dag dannes om lag 13 prosent færre orkaner enn hvis vi ikke hadde hatt global oppvarming.
Men temperaturstigningen har også mer skremmende konsekvenser.
«10 prosent kraftigere blir de voldsomme uværene hvis temperaturen i verden stiger bare én grad.»
Orkaner får næring av fuktig, varm luft, og med høyere overflatetemperatur på havet er det mer mat til orkanene. En temperaturstigning på bare én grad gir orkanen ti prosent mer styrke, så selv om vi får færre orkaner, vil de som faktisk rammer, gjøre det med mye større styrke.
Meteorologer ser også en tendens til at uværene beveger seg saktere. Værsystemet blir så å si hengende lenger på samme sted, og det i kombinasjon med at uværet har mer energi, gjør framtidens orkaner enda farligere.
Supersatellitter følger med
Det er dessverre ikke mulig å oppløse en superorkan eller få den til å endre kurs, men hvis vi får et godt nok varsel, kan myndigheter rekke å evakuere lokalbefolkningen og kalle inn redningsmannskaper. Derfor er pålitelige værvarsler helt avgjørende, og de begynner 36 000 kilometer over havet.
Varmt havvann gir orkanen superkrefter
Jo varmere kloden blir, jo mer havvann fordamper, og jo sterkere blir orkanene. En temperaturstigning på bare én grad får nemlig atmosfærens innhold av vanndamp til å stige med sju prosent.
Vanndamp danner skyer
Havvann med en temperatur på over 26 grader fordamper. Mens den varme, fuktige luften stiger opp, blir ny luft sugd inn under den. Etter hvert som mer vanndamp stiger opp, blir luftsirkulasjonen kraftigere, og det dannes skyer.
Jordens rotasjon får vind til å snurre
Vanndampen og den tilstrømmende luften skaper et uvær. På grunn av den avbøyende kraften fra jordens rotasjon, som kalles corioliskraften, begynner skyene å virvle rundt uværets midtpunkt slik at orkanens øye oppstår.
Orkanen driver mot kysten
Skysystemet roterer rundt orkanens øye som en ustoppelig motor som støvsuger havet for fuktig luft. Jo høyere havtemperaturen er, jo lengre tid får orkanen næring, og jo lenger inn over land beveger den seg før den går løser seg opp.
Her oppe er værsatellitter i såkalt geostasjonær bane – noe som vil si at de bruker nøyaktig ett døgn på en runde rundt jorden, slik at de alltid befinner seg over det samme punktet på overflaten.
Akkurat nå holder den europeiske værdatatjenesten EUMETSAT på å kalibrere en helt ny satellitt i geostasjonær bane, og når de to søstersatellittene er skutt opp om et par år, vil trioen gi utrolig presise værbilder.
De såkalte MTG-satellittene skal ta opptil 24 bilder av hele Europa og Afrika hver eneste time, de skal kartlegge alle lynene på havet og over land, og de skal utarbeide en fullstendig vertikal profil av temperaturen og vanninnholdet i atmosfæren hver halve time.
Alle observasjoner skal sendes ned til EUMETSATs hovedkontor i Darmstadt i Tyskland, slik at meteorologer over hele verden kan få tilgang til dem.
Superdatamaskiner jakter på orkaner
Årsaken til at en europeisk værtjeneste samler inn data fra Afrika, er at de tropiske orkanene som herjer østkysten av Nord-Amerika, ofte stammer fra mindre uvær nær kysten av Afrika. På vei over Atlanteren vokser de til farlige uvær.
Med data fra MTG-satellittene blir det mulig å spore kommende orkaner lenge før de utgjør en trussel.
Den nye MTG-1-værsatellitten tar bilder av Afrika og Europa opptil 24 ganger i timen og fôrer meteorologer på jorden med en strøm av data.
En annen tidlig indikasjon på kommende uvær er lyn. Med MTG-nettverket blir det for første gang systematisk samlet inn opplysninger om alle lyn som treffer Europa og Afrika pluss havene i området.
Data om temperatur og mengden vanndamp i ulike høyder fra et tverrsnitt av atmosfæren kan også gi et varsel om når de rette forholdene for ødeleggende uvær er under utvikling. Men å forstå data krever selvsagt enorm regnekraft. Derfor oppgraderes værtjenester over hele verden med nye superdatamaskiner.
I USA henter værtjenesten NOAA ned data fra sitt eget satellittnettverk, som kalles GOES, og for å bearbeide data har de nylig satt inn to av verdens raskeste datamaskiner, som til sammen kan foreta 24,2 millioner milliarder beregninger i sekundet.
«1500 tornadoer rammer hvert år USA. Det er rundt dobbelt så mange som for femti år siden.»
De to superdatamaskinene Dogwood og Cactus er hjernen i et nytt varslingssystem som kalles Hurricane Analysis and Forecast System (HAFS), og som skal forutsi orkaners omfang, bane og styrke sju dager før de treffer land.
Dessuten skal datamaskinene ta opp kampen mot et mye mer lumskt og ekstremt værfenomen: tornadoer. Mens global oppvarming får antallet orkaner til å synke, betyr varmere og fuktigere luft at antallet av de fryktede skypumpene i USA har blitt fordoblet på bare femti år.
I motsetning til orkaner kan ikke tornadoer legge store områder øde, men lokalt er de ekstremt ødeleggende, og hvert år koster tornadoer opp mot hundre mennesker livet i USA, som er det landet som har størst problemer med tornadoer.
Skypumpene er nemlig svært uforutsigbare. Mens orkaner snart kan varsles en uke før, kan NOAA i dag forutsi en tornado bare tretten minutter før den oppstår.
3 ting du kan gjøre selv
Hold deg unna orkanens hjemmebane
Vinden i Norge kan nok være kraftig, men det er langt mellom orkanene. Florida i USA er mer utsatt. Delstaten er omgitt av varmt havvann – Atlanterhavet og Mexicogolfen – og her er det i snitt én orkan i året.
Sørg for at huset tåler katastrofen
Når orkanen raser og for eksempel greiner eller takstein blir tatt av vinden, er de plutselig farlige prosjektiler. Det er viktig å forberede bygninger på stormen – både slik at bygningsdeler ikke blåser av, og slik at huset tåler flygende gjenstander.
Uværet drar – men bli innendørs
Uværets krefter er et imponerende skue, men det er livsfarlig å være orkanturist. Du bør følge rådene fra myndighetene. Ekstra farlig er det å ferdes i skog, der halvveis veltede trær utgjør en fare lenge etter at vinden har lagt seg.