Hvorfor faller regn som dråper?

To grunnleggende faktorer gjør at regnet faller som dråper og ikke som sammenhengende stråler. For det første oppstår regnet dråpe for dråpe i skyene, og for det andre river luftmotstanden større vannmasser i stykker når de faller mot bakken.

Når varm og fuktig luft stiger mot himmelen, avkjøles den, og vanndampen fortetter seg til dråper og danner skyer. Disse dråpene er ekstremt små – under 0,02 mm i diameter – og så lette at de svever omkring. For at vannet skal samle seg til én konkret regndråpe, må det finnes til stede i skyen et mikroskopisk støv- eller pollenkorn. Utallige ørsmå dråper fester seg til kornet og faller mot bakken som en regndråpe når diameteren er blitt minst 0,5 mm. Regndråpestørrelsen er avhengig av mange omstendigheter, men selv når det regner nokså kraftig, vil regndråpene i praksis sjelden bli større enn 5 mm i diameter.

Overflatespenningen som holder regndråpen sammen, er relativt sett mindre jo større dråpen er. Store dråper er derfor mer utsatt for luftmotstand som river dem i stykker på veien mot bakken. Dessuten kolliderer dråpene med hverandre slik at de faller med forskjellige hastigheter, noe som også bidrar til å hindre dem i å søke sammen og danne én sammenhengende regnstråle.

Regndråpene ligner på pannekaker og fallskjermer

Regn avbildes ofte som dråper, men det er bare når vannet henger eksempelvis på et blad at det har form som en dråpe. Regndråper under 1 mm i diameter er runde. Jo større dråpe, desto større overflatespenning, og desto mer flater den ut helt til luftmotstanden bobler den opp som en fallskjerm og river den i stykker.