Slik utvikler tornadoen seg

Tornadoer utvikles alltid fra kraftige bygeskyer, som for eksempel på de store amerikanske præriene kan utvikle seg til usedvanlig voldsomt og langvarig uvær som kalles superceller. De kan ha en levetid på mange timer fordi oppdriften i skyen ikke ødelegges av neddriften, slik det gjør i en ordinær tordenbyge.

Supercellene vokser høyt opp i atmosfæren, ofte helt opp til en høyde på 15 km eller mer. Oppvindene i oppdriftsområdet kan være så sterke at de gjerne “buler” opp i den overliggende stratosfæren.

I denne såkalte “overshooting top” kan skytoppens temperatur komme ned i –70 °C eller kaldere. Superceller er karakterisert ved en roterende, kraftig oppdrift som kalles mesosyklon. Denne roterende kjempebevegelsen kan under rette omstendigheter utvikle en tornado og gi den kraft.

En tornado dannes

1. Kald luft møter varm, fuktig luft. Atmosfæren blir ustabil, og det utvikles kraftige byge- og tordenskyer med oppdrift av luft.

2. Vinden skifter retning og hastighet med høyden, noe som skaper en kraftig roterende oppdrift i bygeskyen.

3. Kraftig oppdrift strekker rotasjonen oppover. Den blir både raskere og sterkere.

4. Virvler under skyen kan trekkes inn i den roterende oppdriften. Det danner en skytrakt fra den såkalte murskyen på undersiden av skyen.

5. Skytrakten beveger seg ned mot bakken. Når den berører bakken er tornadoen fullt utviklet.

6. Etter at tornadoen har nådd sin maksimale styrke, begynner den å bli smalere, å helle, sno seg rundt seg selv, og dør ut.