De nedbørfattige områdene rundt de 30. breddegradene er et resultat av den globale atmosfæriske sirkulasjonen.
Subtropisk høytrykk gir ørken
Nord og sør for ekvator kommer det synkende luft fra over 10 000 meters høyde. Luft som synker, varmes opp av det økte trykket. Det skyldes at energien i luften blir konsentrert i et mindre volum luft.
Fordi varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft, er luften knusktørr og varm når den har nådd ned til bakken. Tørr luft medfører få skyer, masse sol og begrenset nedbør. Derfor ligger hovedtyngden av Jordens ørkenområder samt de aller varmeste stedene i det hele tatt innenfor de to sonene rundt 30 grader fra ekvator. De kalles også de subtropiske høytrykkene.
Tordenbyger og monsunregn
Motstykket til de tørre områdene rundt 30. breddegrad ligger ved ekvator. Der stiger luften og skaper et belte med intense tordenbyger. Beltet kalles også den intertropiske konvergenssonen (ITK) der den totale årlige nedbørsmengden er svært høy. I løpet av året flytter IKT på seg og driver inn over den halvkulen som har sommer.
Det er IKTs ankomst som utløser monsunen eller ”regntiden” som er en livsnødvendighet for jordbruket mange steder i verden, eksempelvis i India. Er monsunen bare noen få uker forsinket eller mindre eller mer regnfull enn normalt, betyr det en markant nedgang i innhøstet kvantum senere på året.
Luftsirkulasjonen er inndelt i store celler
I hovedsak finnes det tre atmosfæriske celler på hver side av ekvator. Regnet fra ekvator mot polene, kalles de: hadley-, ferrel- og polarceller. Cellene har hver sine dominante vindmønstre og er atskilt av områder der luften enten stiger eller faller.
A: Hadleycelle, B: Ferrelcelle, C: Polarcelle