Orkan

Varmt havvann skaper ekstreme virvelvinder

Tropiske virvelstormer er blant naturens mest fryktinngytende og ødeleggende fenomener, med vindhastigheter helt opp i 350 km/t. De dannes over de tropiske og subtropiske havområdene og er karakterisert av et svært lavt lufttrykk i senteret – det såkalte øyet – og en virvlende bevegelse av skyer med voldsomt regn og vind.

NASA

Tropiske orkaner starter sin tilværelse som en gruppe av tordenvær i en ustabil atmosfære over et varmt hav – vanligvis over 26,5 °C. Energikilden til tropiske orkaner er nemlig varme og fuktighet fra fordampingen av havene.

Tordenværene kan bare utvikle seg til et tropisk lavtrykk i et samspill mellom hav og atmosfære. Varme og fuktighet stiger fra havet opp i tordenværet. Samtidig blir det også tilført energi til prosessen ved frigjøring av varme i forbindelse med skydannelse.

Denne energien varmer opp luften, slik at den utvider seg. Det får lufttrykket til å falle ved overflaten under den utvidende luften. Dermed blir mer luft trukket inn mot senteret, og det får mer varm og fuktig luft til å stige opp og bli til skyer, som så tilfører mer energi osv.

Slik oppstår en orkan

1 / 5

undefined

12345
Orkan

Tropiske orkaner har en bestemt syklus fra fødsel til død. Forløpet fra den første forstyrrelsen til den fullvoksne tropiske orkanen tar gjerne to til fire døgn, og de lever ofte i to-tre uker. De dør som regel når de treffer land eller kommer for langt unna ekvator, fordi de næres av det varme vannet i havene.

© Mark A. Garlick/Weldon Owen Publishing

Denne syklusen kan gjenta seg igjen og igjen, og systemet kan intensiveres, helt til andre faktorer spiller inn. Det kan være kaldere havvann, eller at energien forsvinner når orkanen går inn over land. I den videre utviklingen kreves dessuten den avbøyende corioliskraften. Det er den kraften jordens rotasjon tilfører de store havstrømmene og værsystemene.

Den sørger for at det lave lufttrykket i den begynnende rotasjonen kan vedlikeholdes, ved at vindene ikke kan bevege seg helt inn og fylle opp lavtrykket.

På den nordlige halvkule vil vindene som forsøker å fylle opp lavtrykket, bli trukket til høyre av kraften, og de tvinges dermed inn i en rotasjon mot klokken. På den sørlige halvkule skjer det motsatte, der vil avbøyningen
mot venstre tvinge vindene til å rotere med klokken.

Stormfly
Specialfly kan flyve direkte ind i orkanens øje for at lave målinger, der gør forskerne klogere på det voldsomme fænomen.

Orkanens øye

Sentrum av en tropisk orkan kalles populært orkanens «øye», og kanten av øyet kalles øyeveggen. Selve orkanen snurrer rundt øyet, og her fins de mest intense vindene og det kraftigste regnet. Øyet er 20-50 km i diameter, skyfritt, relativt vindstille, og det er her det laveste lufttrykket fins. Folk som har prøvd turen inn i øyet og ut igjen, forteller om blå himmel og en merkelig stillhet. Grunnen til at det er vindstille er at luften som suges inn mot midten, aldri når inn i sentrum. Den avbøyes i stedet av den såkalte corioliskraften og stiger til værs. Dessuten synker noe av luften i senteret nedover. Det oppløser skyene og gjør himmelen klar i orkanens øye.

Kombinasjonen av corioliskraften og varmt havvann bestemmer hvor de tropiske orkanene oppstår. Corioliskraften er null ved ekvator.

Det er derfor først rundt 500 km fra ekvator på hver side at kraften er sterk nok til å virke. Lavtrykkene kan derfor ikke utvikle seg til orkaner langs ekvator.

Dessuten er det orkanfrie soner på begge sider av Sør-Amerika og på vestsiden av Afrika på grunn av kalde havstrømmer som holder havene under de nødvendige 26,5 °C..

Kort over orkaner

Her forekommer de tropiske stormene

Tropiske stormer og orkaner oppstår og utvikles i noen helt bestemte områder. Man opererer med sju atskilte såkalte «bassenger». Stormene krever varmt vann og påvirkning fra jordens rotasjon for å utvikle seg, og de betingelsene fins bare disse stedene.

Tropiske orkaner er kjent fra mange steder i tropene, bortsett fra Sør-Amerika og Afrikas vestkyst, der kalde havstrømmer holder havene under de 26-27 °C som kreves for å utvikle en orkan. På den nordlige halvkule er det orkansesong fra mai til desember, og på den sørlige halvkule er sesongen fra oktober til mai.

Selv om vi oftest hører om de karibiske orkanene, så blir det vestlige Stillehavet rammet av langt flere av de kraftigste orkanene. Det kan ikke dannes orkaner innenfor 500 km fra ekvator, fordi jordens rotasjonskraft – corioliskraften – her ikke er sterk nok til å sette uværene i sirkulasjon.

Les også:

orkanene navn
Orkan

Hvordan får orkanene sine navn?

0 minutter
Orkan

Meteorologer vil måle orkaner på ny skala

1 minutt
nb_u12 Vanuatu
Orkan

Fremtiden byr på flere orkaner

0 minutter
Mest populære

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!