Orkanen Katrina druknet New Orleans

”Orkanen vi bestandig har gått og fryktet, er nå på vei. Det blir en hendelse helt uten sidestykke. New Orleans har aldri opplevd en så kraftig orkan,” fastslo borgermesteren i byen, Ray Nagin, bekymret i en nyhetssending.

Litt før på dagen hadde Nagin beordret alle 1,3 millioner innbyggere ut av byen og forstedene, og selv om ni av ti hadde fulgt ordren og nå var på vei derfra, var det fortsatt mange mennesker igjen i byen.

Noen var blitt igjen i håp om at de kunne ri av stormen – de hadde overlevd andre orkaner i byen og nektet å la seg evakuere. Andre – og det var hovedsakelig de eldre, de svake og de fattige – hadde ingen bil og heller ikke råd til noen billett ut av byen og var derfor tvunget til å bli der de var.

Varm damp holder orkaner i live

Over Bahamas i Atlanterhavet hadde en tropisk storm vokst til orkan styrke 25. august 2005, og det var denne orkanen som nå skjebnesvangert hadde kurs mot New Orleans.

Orkanen var nummer 11 i 2005 og hadde derfor fått et navn som begynner med bokstav nummer 11 i alfabetet, Katrina, av internasjonale World Meteorological Organization.

Orkaner – eller tropiske sykloner, som de også kalles – er klodens mest ødeleggende stormer. De kan vokse seg flere tusen kilometer brede og komme opp i vindhastigheter på over 250 kilometer i timen.

De oppstår over varmt hav der temperaturen er minst 26,5 grader C. Som følge av solens oppvarming fordamper overflatevannet og stiger til værs som et tordenvær, mens det ved overflaten dannes et dypt lavtrykk.

Til å begynne med forsøker luften omkring å fylle opp lavtrykket, men jordrotasjonen gjør at vinden bøyer av og beveger seg i den karakteristiske spiralformen rundt lavtrykket.

Når lufttrykket og vindene er intense nok, blir stormen til en orkan. De kategoriseres etter vindstyrke på Saffir-Simpson-orkanskalaen og har vindstyrker fra 119 km/t til over 252 km/t.

Motoren som holder orkanen i gang, er den varme vanndampen fra havet, og på sin vei mot New Orleans hadde Katrina fått ekstra næring av det varme sjøvannet i Mexicogolfen og var blitt til en kategori 5-orkan.

Slike orkaner er av de sjeldne. I hele det 20. århundret var det bare tre slike altødeleggende vinder som traff kystene i USA.

100 000 mennesker var strandet i byen

Mens konvoier av tunglastede kjøretøyer med flesteparten av byens innbyggere forlot New Orleans gjennom hele søndagen, søkte mange av de gjenværende borgerne tilflukt i et av de ti nødsentrene som myndighetene i all hast hadde opprettet.

Alle hadde fått beskjed om å ta med mat og drikke for minst fem døgn, men i hastverket hadde mange ikke fått med seg annet enn det de sto og gikk i.

I den gigantiske idrettsarenaen Superdome, som var det største av byens nødsentre, hadde rundt 20 000 mennesker i alle aldre søkt ly bak tykke betongvegger i innendørshallen, som ifølge stedets ledelse var det sikreste stedet i hele New Orleans.

Spedbarn, voksne og oldinger var samlet i hallen, der de nesten ikke kunne høre de hylende vindkastene som raste som et forvarsel om katastrofen.

I alt var det rundt 100 000 innbyggere som fortsatt holdt stand i New Orleans, og myndighetene hadde bedt dem som var blitt igjen på eiendommene sine om å søke opp på et nivå som tilsvarte minst tredje etasje, men som meget vel kunne være høyere.

Meteorologenes melding var nå at Katrina ble forventet å gå i land rett sør for New Orleans tidlig om morgenen mandag 29. august.

Dikene var for gamle og for lave

Mesteparten av New Orleans er plassert i et drenert hull flere meter under havnivå.

Der må regn- og grunnvann pumpes unna kontinuerlig for å unngå oversvømmelse. New Orleans er med andre ord som et badekar uten sluk, og i flere tiår hadde eksperter advart om at byen sto overfor en katastrofe av dommedagslignende dimensjoner.

Byen var omgitt av rundt 560 kilometer lange og opptil syv meter høye diker som beskyttet byen mot å bli oversvømt av vannmasser fra både Golfen, Mississippielven og Pontchartrainsjøen.

Men dikene, som var gamle og mange steder elendig vedlikeholdt, var overhodet ikke høye nok til å kunne stå imot en kraftig orkan.

New Orleans pustet lettet ut

Da Katrina i de tidlige morgentimene mandag 29. august gikk i land i Louisiana, kunne myndigheter og borgere i New Orleans i første omgang puste lettet ut.

Orkanen hadde tatt en mer østlig bane enn ventet, og New Orleans slapp akkurat utenom. Dessuten var Katrina ikke lenger så fryktinngytende, for meteorologene hadde nedgradert den til en kategori 4-orkan med vind­hastigheter på rundt 235 km/t.

Men lettelsen ble kortvarig: Katrina hadde fortsatt altødeleggende krefter, og den enorme stormfloen som den brakte med seg, presset seg opp mot diker og demninger rundt New Orleans.

Allerede klokken fem om morgenen begynte vann å velte inn over et enkelt av dikene, og de neste timene kom katastrofen: Flere av dikene ga etter for vannets vanvittige trykk og brast, med det som resultat at ekstreme vannmasser plutselig fosset inn i byen.

Flere steder ble hullene i dikene over 100 meter lange på null komma null, og i de lavestliggende områdene av byen steg vannstanden med hele 30 cm i timen. Den store vannkranen var nå åpen, og New Orleans-badekaret var i ferd med å fylles. Og katastrofalt nok fantes det intet sluk.

Katrina skjøv vegg av vann foran seg

Orkaner er ikke bare destruktive på grunn av sine heftige vinder som kan legge hele byer i ruiner. De bringer også med seg ekstreme mengder regn som kan utløse oversvømmelser.

Vanligvis produserer en tropisk orkan over én meter regn på bare et par dager – til sammenligning får Bergen normalt i overkant av to meter nedbør på et helt år.

🎬 Eksperter forutså katastrofen et år i forveien, men ingen gjorde noe:

Det farligste og mest ødeleggende ved en tropisk orkan er imidlertid verken vinden eller regnet, men stormfloen som orkanen bringer med seg.

Orkaner skyver kolossale mengder havvann foran seg i form av høye, vindskapte bølger. Når orkanen treffer land, blir vannet stuvet sammen og presset opp i en stormflo, som i verste fall kan reise seg i mange meters høyde og strekke seg over hundrevis av kilometer.

Den flodbølgen som ledsaget Katrina, var åtte til ti meter høy og den høyeste som noen gang i historien er blitt observert i USA.

Lik fløt i gatene

Da morgenen kom tirsdag 30. august, hadde New Orleans druknet. Over tre firedeler av byen sto under vann, flere steder i opptil seks meter, og selv om Katrina hadde mistet pusten og gått videre nordover, var marerittet først nettopp begynt.

Gater var forvandlet til elver der det fløt oppsvulmede menneskelik, døde dyr og vrakgods. Med sine siste krefter klamret nødlidende seg til tretopper, lyktestolper og skilt, mens gjørmete vannmasser med alligatorer og slanger fosset forbi.

I de delene av byen som ikke var helt utradert, utspilte det seg dramatiske scener. Mennesker som hadde mistet alt, kom i slåsskamper på liv og død om litt brød eller vann, mens butikker ble plyndret av kriminelle som så sitt snitt til å utnytte kaoset.

Overalt i byen var strømmen gått, og telefonene virket ikke. New Orleans hadde mistet forbindelsen til omverdenen, redningen lot vente på seg, og time for time økte antallet omkomne.

Alene eller drassende på syke og avkreftede familiemedlemmer forlot folk sine knakende og vaklende trehus i forsøk på å forsere de vemmelige vannmassene og komme seg i sikkerhet i et av nødsentrene.

Men i Superdome utviklet situasjonen seg hele tiden fra vondt til verre: Katrina hadde revet et stort hull i taket, store deler av arenaen sto under én meter vann, og innenfor var varmen og stanken etter hvert ikke til å holde ut.

Temperaturen hadde sneket seg opp over 40 grader C, det fantes ikke rennende vann, toalettene hadde brutt sammen, og folk var nødt til å gjøre sitt fornødne på gulvet.

Beholdningene av mat og drikke var tomme, og blant de 30 000 hjemløse som nå hadde klumpet seg sammen i arenaen, var håpløsheten fullstendig.

Naturlige forsvarsverker var ødelagt

New Orleans ble i 1718 anlagt av franskmenn på en sandbunn ved munningen av Mississippi. I seg selv er en slik plassering en utfordring, og menneskets inngripen har bare gjort den enda større.

For det første synker byen cirka 11 millimeter i året fordi det blir pumpet opp vann, olje og gass fra dype lag i grunnen. Og for det andre er byens naturlige forsvarsverker mot havet blitt ødelagt.

Tidligere besto kystlinjen av våtområder med mangrove, der røttene fungerte som kollisjonspute mot orkaner og oversvømmelser.

Men siden 1930-årene er rundt 5000 kvadratkilometer våtområder ved kysten og utløpet av Mississippi blitt drenert for å skaffe plass til blant annet veier, hus, kjøpesentre og havner.

For hver tapte kvadratmeter er New Orleans blitt stadig mer utsatt.

Hjelpen kom først etter flere dager

I flere dager speidet innbyggerne i New Orleans forgjeves etter hjelp.

Katastrofens omfang var ennå ikke gått opp for resten av USA, og først da borgermester Ray Nagin torsdag 1. september appellerte til USAs regjering på TV og fastslo at ”dette er et desperat SOS”, kom det fart i hjelpearbeidet.

President George Bush erklærte hele området i unntakstilstand, og mens den brune og bakteriefylte suppen av vann langsomt sank, begynte hjelpen å strømme inn fra fjern og nær.

Forsvarets ingeniørtropper gikk i gang med å pumpe bort vann og lappe hullene i dikene, og soldater delte ut forsyninger til de nødstilte i Superdome og iverksatte en storstilt evakuering, mens bevæpnede betjenter og soldater forsøkte å stoppe flere dagers lovløshet.

Mens redningsfolk kjørte båt fra hus til hus for å lete etter overlevende og døde, garanterte president Bush at regjeringen ville betale regningen for en kommende gjenoppbygging av New Orleans.

Det endelige dødstallet etter Katrinas herjinger viste seg å være lavere enn fryktet. 1836 personer var omkommet som følge av katastrofen, som dermed ble nummer tre på listen over dødelige orkaner i USAs historie.

Samtidig er Katrina den orkanen som har forårsaket mest skade, og rundt 150 000 eiendommer ble ødelagt. Siden oversvømmelsen er byen blitt utstyrt med høyere diker, kraftige pumper og porter som skal hindre en ny katastrofe