Orkanen Dorian blåste natt til mandag inn over Bahamas.
Hele mandag og tirsdag fortsatte den sin trege, uforutsigbare reise over øygruppen med 13.000 ødelagte hjem og minst sju dødsfall til følge.
Kategori 5-orkanen gikk i land med 295 kilometer i timen.
Det har ikke blitt registrert et så kraftig uvær i området siden orkanen Allen i 1980, som hadde en vindhastighet på 305 kilometer i timen.
Men på tross av Dorians voldsomme vindhastighet, flytter den seg langsomt, noen ganger ikke i det hele tatt – og andre ganger uforutsigbart.
Derfor er Dorian langsom
Den langsomme framdriften, som tirsdag lå mellom 1,5 og 3 kilometer i timen, skyldes at det ikke er noen vind i atmosfærens øvre og midterste luftlag som kan «styre» den.
Høytrykket som natten til mandag presset Dorian inn over Bahamas, har nemlig avtatt, så orkanens øye beveger seg nesen ikke av flekken. Det gjør at orkanen er midlertidig «førerløs», og at Dorian er i venteposisjon.
En meteorolog fra hav- og værforskningsinstituttet NOAA tok en nærmere kikk på saken. Fra orkanens øye.
Artikkelen fortsetter etter videoen
Meteorologer forventer at en kaldfront om ikke lenge vil «gripe roret» på Dorian, som nå er en kategori 3-orkan, og styre den opp langs kysten i nordgående retning mot kaldere vann, der orkanen til slutt vil miste pusten.
I løpet av onsdag forlot orkanen Bahamas og øygruppens 77.000 innbyggere og fortsatte ut i Atlanterhavet.
Nå befinner Dorian seg utenfor østkysten av Florida, der den ifølge amerikanske meteorologer vil bevege seg nordover langs kysten og i løpet av torsdag sette kurs mot Georgia og South Carolina.
Klimaendringer gjør orkaner kraftigere
USAs meteorologiske enhet, NOAA, forutsier at landet i framtiden vil bli rammet av flere voldsomme orkaner, som Harvey og Irma fra 2017.
Det samlede antallet orkaner vil ikke stige, men flere av orkanene vil utvikle seg til kategori 4 og 5, med vindhastigheter på over 209 og 250 km/t.
Utviklingen er kanskje allerede i gang.
På 1970-tallet var det ti kraftige orkaner i Atlanterhavet i året, mens gjennomsnittet fra 1990 til 2005 var hele 18.
Det henger sammen med at havet blir varmere – som en konsekvens av global oppvarming.
Varmere havvann forsterker orkaner
Varme øker fordamping
Varme fra solys fordamper vannet i havoverflaten. Når den varme, fuktige lufta stiger til værs, blir ny luft sugd inn under den.
Etter hvert som mer varm luft og vanndamp stiger opp, blir luftsirkulasjonen kraftigere, og dampen begynner å danne skyer.
Global oppvarming betyr stigende temperaturer i de øverste vannlagene og i lufta over havet og fører derfor til økt fordamping.
Varmt vann gir kraftig storm
Mer varm luft og damp stiger til værs i skysystemets sentrum, og det vokser til en storm.
Skyene begynner å virvle rundt midten på grunn av jordas rotasjon. Dermed dannes stormens øye.
En varmere havoverflate gir prosessen ekstra kraft og øker risikoen for at stormen utvikler seg til en orkan.
Oppvarming svekker bremsen
Det enorme skysystemet roterer nå rundt orkanens øye og støvsuger havet for mer fuktig luft.
Normalt kommer kaldt vann opp til overflaten og bremser stormen. Men når temperaturen i havet stiger, blir bremsen svekket, og det er mer sannsynlig at orkanen treffer kysten som kategori 4- eller 5-storm.
