Rekorden for vindhastighet ved jordoverflaten ble satt av orkanen Olivia i 1996, da et vindkast på 408 km/t ble målt utenfor Australia. Det er om lag dobbelt så raskt som de kraftigste vindkastene i Nord-Europa.
I høyere luftlag kan det blåse enda mer. 3. mai 1999 målte en værradar for eksempel vind på 485 km/t øverst i en tornado som traff Oklahoma i USA, og i om lag ti kilometers høyde blåser de såkalte jetstrømmene til enhver tid med hastigheter på opptil 417 km/t.
Vind blåser i lydens hastighet
På jorden når vinden aldri lydens hastighet, som er 1235 km/t ved jordens overflate i 20 varmegrader. Men det betyr ikke at lydhastigheten setter en prinsipiell øvre grense for vindhastigheten.
Vind oppstår på grunn av forholdet mellom høy- og lavtrykk, så teoretisk sett kan vinden bli så kraftig. Solsystemets kraftigste vind finner man for eksempel på Neptun, der den når over 1900 km/t.
Hvis slike vinder traff jorden, ville overlydsbrak runge rundt trær, hus og alt annet som stikker opp i luften. Selv sterke bygninger ville imidlertid bli ødelagt allerede ved lavere hastigheter. Det viser blant annet atomprøvesprengninger, der trykkbølgen beveger seg med mer enn lydens hastighet over flere kilometer.
Trykkbølgen er imidlertid ikke vind i tradisjonell forstand. I stedet oppfører den seg som en bølge på havet, der molekylene overfører energien fra eksplosjonen uten å bevege seg selv.