Omkring 75 prosent av årets lyn slår ned i juni, juli og august.
Sommerens varme sender fuktige luftmasser høyt opp i atmosfæren, der de fryser og danner små hagl.
Haglene daler og treffer lettere iskrystaller som er på vei opp.
Spenning skiller atomer og skaper plasma
Sammenstøtene skaper en spenningsforskjell som kan rive elektroner fra atomkjerner i skyen – en tilstand som kalles plasma.
Plasmaet danner en forgrenet kanal fra skyen til bakken, der elektronene nå kan strømme fritt, med en styrke på omkring 30 000 ampere.
Strøm varmer opp luften og får den til å lyse
Strømmen varmer opp lufta til en temperatur som er høyere enn på solas overflate, og får dermed lufta til å lyse.
Oppvarmingen skaper samtidig en enorm trykkbølge som frambringer den buldrende lyden av torden.
Ladning skaper flere typer lyn
Fra sky til jord, sky til sky, sky til luft eller inne i skyen. Under et tordenvær flyr lynene på kryss og tvers i atmosfæren.
GUIDE TIL SOMMERENS LYN
-
HVOR OGNÅR?
Du kan se om lyn både dagen og om natten, men de er mest spektakulære når det er mørkt. Husk å holde deg på trygg avstand – mellom en og fem kilometer unna er best.
-
SYNLIGHET?
Lyn er farlige. Du bør ikke stå under et tre eller en høy lyktestolpe. Det sikreste er å befinne seg i en bil – hvis lynet treffer bilen, blir det ledet trygt langs metallet i karosseri.
-
FOTOMULIGHET?
Hvis du vil ta bilder av lyn, bør du sette kameraet på et stativ og rette det mot tordenværet – eventuelt gjennom et åpent vindu. Eksponer i 20 til 30 sekunder av gangen.
Flest lyn i Afrika
Via satellitter som brukes til å måle lynutladninger, har meteorologene fått stor kunnskap om den globale fordelingen av lynnedslag. Forskerne regner med at det hver dag oppstår omkring 40.000 tordenbyger over hele kloden. De fleste dannes i områdene omkring ekvator. Her er oppvarmingen fra solen veldig kraftig, så varme og fuktige luftmasser stiger til værs og danner store skysystemer.
