Omkring 75 prosent av årets lyn slår ned i juni, juli og august.
Sommerens varme sender fuktige luftmasser høyt opp i atmosfæren, der de fryser og danner små hagl.
Haglene daler og treffer lettere iskrystaller som er på vei opp.
Spenning skiller atomer og skaper plasma
Sammenstøtene skaper en spenningsforskjell som kan rive elektroner fra atomkjerner i skyen – en tilstand som kalles plasma.
Plasmaet danner en forgrenet kanal fra skyen til bakken, der elektronene nå kan strømme fritt, med en styrke på omkring 30 000 ampere.
Strøm varmer opp luften og får den til å lyse
Strømmen varmer opp lufta til en temperatur som er høyere enn på solas overflate, og får dermed lufta til å lyse.
Oppvarmingen skaper samtidig en enorm trykkbølge som frambringer den buldrende lyden av torden.
Ladning skaper flere typer lyn
Fra sky til jord, sky til sky, sky til luft eller inne i skyen. Under et tordenvær flyr lynene på kryss og tvers i atmosfæren.
GUIDE TIL SOMMERENS LYN
HVOR OGNÅR?
Du kan se om lyn både dagen og om natten, men de er mest spektakulære når det er mørkt. Husk å holde deg på trygg avstand – mellom en og fem kilometer unna er best.
SYNLIGHET?
Lyn er farlige. Du bør ikke stå under et tre eller en høy lyktestolpe. Det sikreste er å befinne seg i en bil – hvis lynet treffer bilen, blir det ledet trygt langs metallet i karosseri.
FOTOMULIGHET?
Hvis du vil ta bilder av lyn, bør du sette kameraet på et stativ og rette det mot tordenværet – eventuelt gjennom et åpent vindu. Eksponer i 20 til 30 sekunder av gangen.
Flest lyn i Afrika
Ved Floridas kyster dannes søbriser, som tvinger luften op og skaber mange tordenbyger.
Ude over havet slår lyn ikke så hyppigt ned, fordi tordenbyger fortrinsvis dannes over landområder.
I det centrale Afrika stiger varm og fugtig luft til vejrs og danner store byge-systemer med lyn.
Himalayas bjergmassiv med dets høje bjerge tvinger luften til vejrs og genererer mange lyn.
