Lyn skaper en trykkbølge i lufta som du kan høre som torden. Hvis det går tre sekunder fra du ser lynet til du hører lyden, er det omkring en kilometer unna.
Omkring 75 prosent av årets lyn slår ned i løpet av juni, juli og august.
Den varme jordoverflaten bidrar til ustabile luftlag, der varme og fuktige luftmasser stiger høyt opp i atmosfæren.
Her kan dampen fryse til små hagl – og når haglene daler, treffer de lettere iskrystaller som er på vei opp.
Sammenstøtet gir haglene positiv ladning og de lette krystallene negativ ladning.
Spenning skiller atomer
De ladde partiklene fordeler seg slik at det dannes en tordensky som er positivt ladet øverst og negativt ladet nederst.
Hvis spenningsforskjellen blir stor nok, vil elektronene i lufta rive seg løs fra atomkjernene – en tilstand som kalles plasma.
Plasmaet danner en forgrenet kanal i lufta der elektronene kan strømme, og like ved bakken blir kanalen møtt av positive utladninger – resultatet er en voldsom kortslutning mellom skyen og bakken.
Strøm får lufta til å lyse
Elektronene strømmer nå fritt med en strømstyrke på omkring 30 000 ampere. Strømmen varmer opp lufta til en temperatur som er høyere enn på solas overflate, og får dermed lufta til å lyse.
Oppvarmingen skaper samtidig en enorm trykkbølge som frambringer den buldrende lyden av torden.
Ladning skaper flere typer lyn
Fra sky til jord, sky til sky, sky til luft eller inne i skyen. Under et tordenvær flyr lynene på kryss og tvers i atmosfæren.
