Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Røde lyn

Lysånder kan bli opptil 40 kilometer lange og oppstår i forbindelse med tordenvær.

© GETTY IMAGES
Naturen - Lyn

Lysånder danser i sommernatten

Under sommerens kraftige tordenvær kan du oppleve det atmosfæriske fenomenet lysånder, når opptil 40 kilometer lange røde glimt blir synlige i horisonten. Men du må være rask, for åndene er bare synlige i 0,1 sekund.

Sommeren er sesong for lyn og tordenvær og dermed også en sesong for lysånder – på engelsk kalt sprites.

Slike lysånder utløses av lyn og er gigantiske energiutladninger som er synlige som avlange, røde glimt på himmelen.

Røde feer blir opptil 40 kilometer lange og består av små kuler av kald, ionisert plasma.

Ekstreme lyn utløser glimt

De oppstår i en høyde på 70–80 kilometer og beveger seg nedover. Bare veldig kraftige lyn med positiv ladning kan produsere røde feer.

I vanlige lyn, med negativ ladning, er strømstyrken bare 30 000 ampere, mens de som har positiv ladning, og som starter i toppen av tordenskyen, kan ha en strømstyrke på 300 000 ampere.

Når de voldsomme lynene slår ned, kan de resultere i røde feer i mesosfæren. De kan ha en effekt på hele 50 gigawatt – det svarer til fem milliarder LED-pærer.

Strømstyrken preger formen

Røde feer oppstår ofte i grupper av gulrotlignende former. De kan også ha form som en manet med tentakler eller en stav.

Formen avhenger blant annet av hvor mye elektriske ladning atmosfæren kan overføre og av hvor kraftig lynet som utløser dem, er.

Hvis lynet er kraftig og utløses raskt, blir det stavformede ånder, mens lav strømstyrke og langsom utladning gir gulrotform.

Rød fe

De røde glimtene kan ha form som en manet.

© Abestrobi/Wikimedia Commons

Kraftige lyn utløser lysånder

Lysånder oppstår i 70–80 kilometers høyde, når kraftige lyn har skapt ustabile elektrostatiske felter.

Stjerne eksploderte fem ganger

Akkurat som lysånder blir stjerner født i skyer. Stjerneskyene er imidlertid noe større – de kan strekke seg over et område som er opp mot 100.000 ganger større enn hele solsystemet vårt.

I løpet av for de siste årene har nye oppdagelser snudd opp ned på astronomenes teorier om hvordan stjerner blir født, hvordan de lever og hvordan de dør.

Les også:

Lyn

Derfor er du trygg i en bil når det lyner

1 minutt
Tordenvær over hav
Lyn

Hvor langt beveger et lyn seg i vann?

0 minutter
Kuglelyn
Lyn

Her er hemmeligheten bak de mystiske kulelynene

1 minutt

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Tast inn e-postadressen din for å motta en e-post med anvisninger for å nullstille passord.
Ugyldig e-postadresse

Skriv inn passord

Vi har sendt en e-post til med en kode
Feil: Skriv inn kode

Nytt passord

Passord er påkrevd
Vis Skjul