Lyn rammer Europa - Lyn rister Europa

Lyn steker Europa

Jo mer temperaturen stiger, jo voldsommere blir været. Fram mot år 2100 vil Europa på grunn av den globale oppvarmingen bli bombardert av lyn og kjempehagl.

Jo mer temperaturen stiger, jo voldsommere blir været. Fram mot år 2100 vil Europa på grunn av den globale oppvarmingen bli bombardert av lyn og kjempehagl.

Getty Images

Tordenen rumler i den lumre kveldsluften, og den utrettelige blinkingen i horisonten er noe vi i dag først og fremst forbinder med reiser til varmere land.

De områdene av tropene som er mest utsatt for lyn, blir hvert år truffet av 20–70 lynnedslag per kvadratkilometer, mens tallet for Skandinavia er under ett nedslag per kvadratkilometer.

Men det er bare stille før stormen.

Tropiske lyn

Voldsom lyn og torden er et utbredt fenomen i tropene, som blir rammet 70 prosent oftere enn Skandinavia.

© Shutterstock

En forskergruppe under ledelse av Anja Rädler ved European Severe Storms Laboratory i Tyskland har samkjørt 14 regionale klimamodeller for å beregne hvordan antallet lynnedslag på grunn av tordenvær vil utvikle seg i Europa de neste 80 årene.

Og konklusjonen er illevarslende.

Kjempehagl ødelegger biler

Beregningene ble utført for to scenarier. Det ene er en global temperaturstigning på to grader i forhold til tiden før industrialiseringen, mens det andre er en temperaturstigning på fire grader.

Resultatene viser at jo varmere klimaet i Europa blir, jo flere langvarige tordenvær med store mengder lynnedslag vil ramme kontinentet. Prosentvis kommer de største stigningene i det nordlige Skandinavia, der lynnedslag vil bli mye mer vanlige.

Regionale klimamodeller for Europa viser at stigende temperaturer vil medføre flere langvarige tordenvær. Prosentvis stiger antallet lynnedslag mest helt i nord.

Lyn rister Europa illustration 1
© Ken Ikeda Madsen/Shutterstock

I dag: Sør-Europa er hardest rammet

I perioden fra 1971 til 2000 var de fleste langvarige tordenvær med lynnedslag i Sør-Europa, mens det var færrest i Nord-Europa, Skandinavia og på Island. Italia hadde for eksempel hvert år om lag 100 tordenvær som varte i seks timer.

Lyn rister Europa illustration 2
© Ken Ikeda Madsen/Shutterstock

2 grader: Skandinavia får flere lyn

Ved en temperaturstigning på 2 grader i løpet av århundret vil antallet langvarige episoder med lyn og torden stige moderat i det meste av Europa. Prosentvis blir stigningen størst i Skandinavia, med 20–80 prosent.

Lyn rister Europa illustration 3
©

4 grader: Lyn rammer høyt mot nord

Hvis temperaturen fram mot 2100 stiger med 4 grader, vil det nordligste Skandinavia bli rammet av 80–320 prosent flere langvarige episoder med lyn og torden og langt flere lynnedslag enn i dag. Antallet lyn stiger imidlertid i mindre grad i Sør-Skandinavia.

Tordenværet vil også utløse flere haglskurer med kjempehagl. Antallet store hagl, på opptil to centimeter i diameter, vil vokse med 40–80 prosent i det sentrale og nordøstlige Europa ved en temperaturstigning på fire grader, mens antallet kjempehagl på over fem centimeter kan bli fordoblet.

Kjempehagl ødelegger avlinger og medfører skader på blant annet biler. I dag er det veldig sjeldent i Skandinavia, men antallet kan bli tredoblet på våre breddegrader fram mot år 2100.

Hagl smadrer bil

Kraftige tordenvær kan bringe med seg knyttnevestore hagl som slår gjennom bakruter og solcelleanlegg.

© Ritzau / Scanpix

Oppdagelsene til Anja Rädler og kollegene hennes fører nå til at det blir utarbeidet en rekke risikoanalyser. Analysene skal vise om det vil lønne seg å for eksempel dekke drivhus og solcellepaneler med herdet glass som kan tåle det framtidige bombardementet fra himmelen.

Lyn binder kloden sammen i elektrisk kretsløp

Lyn over Stockholm
© Getty Images

Lyn skyter ikke bare fra skyene til bakken; mystiske blå lyn og røde lysånder pumper også atmosfæren full av partikler med elektrisk ladning, som i et gigantisk batteri. Først nå begynner forskerne å virkelig forstå jordens elektriske hjerteslag. Les mer her: (indsæt artikellink) .