I 1638 braker en stor lysende kule inn i kirken i Widecombe-in-the-Moor i Sør-England, midt under gudstjenesten.
Med voldsom kraft ødelegger den deler av taket og velter kirkebenkene, som begynner å brenne. Fire mennesker mister livet.
Historien er en av de tidligste beretningene om kulelyn – mystiske lysende kuler som oppstår under uvær. Kulene er typisk på størrelse med en basketball og kan sveve i lufta i opptil et minutt, før de forsvinner like plutselig som de oppsto.
Siden den gang har forskere strevd med å forstå kulelynene – men det gåtefulle fenomenet har ikke vært så enkelt å studere fordi kulene oppstår og forsvinner lynraskt.
Forskere fanger lyn
I 2012 kom det endelige beviset for kulelyns eksistens, da forskere filmet et kulelyn og så hvordan det ble født av lyn under et uvær.
Lynet var fem meter i diameter – mye større enn et typiske kulelyn, og levde også tilsvarende kortere: bare 1,6 sekunder.
Analyser viste at kulens viktigste bestanddel var silisiumoksid og karbon fra bakken, som et vanlig lyn delvis hadde gjort om til plasma ved å varme det opp til om lag 30 000 grader.
Magnetfelt holder på formen
Kulenes stabilitet har vært en gåte for forskerne, men nylig har de fått bekreftet en 20 år gammel teori. Kulene holdes stabile av magnetiske linjer i plasma ved å gjenskape prosessen i plasmaets iskalde motsetning, en ny aggregattilstand kalt et Bose-Einstein-kondensat.
Dermed har de løst den eldgamle gåten.
