European Centre for Medium-Range Weather Forecasting (ECMWF), som spesialiserer seg på værmodeller over hele kloden, har allerede registrert et fall på 65 prosent i observasjoner i Europa og 42 prosent på verdensplan. Fallet vil ifølge ECMWF få konsekvenser for værmeldingene.
Enorme datapakker tegner værvarsel
Et værvarsel bygger på store mengder data som mates inn i atmosfæriske datamodeller som tegner et bilde av værets tilstand.
Algoritmer basert på termodynamikk, gassdynamikk og flere år med data over værforholdenes utvikling forutsier deretter for eksempel vind-, temperatur- og nedbørsforhold i framtiden.
Radarer og termometre på jorden og til havs foretar målinger, mens satellitter tar seg av helt avgjørende observasjoner av overflatetemperaturer og skyformasjoner som gir et samlet overblikk over klodens vær.
Nest viktigst for prognosene er målinger fra fly, fordi vind og værforholdene i flyenes cruisehøyde 10–12 kilometer over jorden avslører værforholdene i mye høyere detaljgrad enn satellittene er i stand til. Samtidig kan observasjonene sammenlignes med tilstanden på bakken før takeoff.
Ut fra observasjoner i høyden kjenner meteorologer for eksempel polarjetstrømmens oppførsel – et vindbelte i 7–12 kilometers høyde – som avgjør stormes retninger, styrker og plasseringer på den nordlige halvkulen.
Slik blir værmeldingene påvirket
Uten data fra flyene blir presisjonen i meteorologenes værvarsler dårligere, særlig på 1-døgnsprognoser.
Helt uten data avviker temperatur- og vindforutsigelser 15 prosent fra realiteten i flyenes luftlag, ifølge tester foretatt av ECMWF. Forskjellen på bakken er mindre, med bare tre prosent avvik, men hvis flyforbudet fortsetter, forventer forskere at værvarsler i luftlagene våre også blir påvirket.
En del av flyenes observasjoner kan overtas med såkalte radiosonder, som sendes opp med ballonger. Nylig har satellitter også begynt å observere vindforhold, noe som gjør at manglende observasjoner kan erstattes i videst mulig omfang.