Shutterstock
storm raket og sand

Kan det virkelig stemme at det bare stormer om vinteren?

Det kan blåse irriterende mye ellers også, men jeg synes bare vi får skikkelige stormer om vinteren. Hvordan kan det ha seg?

Det kan storme til alle årstider, men i Nord-Europa er vind over stormgrensen hyppigst om vinteren.

Statistisk sett står de tre vintermånedene – desember, januar og februar – for om lag to tredjedeler av stormene.

Grensen for storm er imidlertid litt ulik fra land til land. I Danmark, Sverige og Finland er den for eksempel 24,5 meter per sekund, mens vi i Norge kaller vindstyrke på over 20,8 meter per sekund for «liten storm».

Kald luft fra Canada gir oss storm

En storm oppstår når to luftmasser med veldig ulik temperatur og innhold av vanndamp støter sammen.

Sannsynligheten er størst når havet fortsatt er varmt, mens kontinentene er kjølt ned. Da kan iskald arktisk luft fra Canada kollidere med mild luft dannet over den varme Golfstrøm.

Sammenstøtet skaper et lavtrykk som med sine roterende vinder vandrer fra Nord-Atlanterhavet østover mot Europa.

Kald og varm luft skaper stormen

Stormer i Nord-Europa oppstår nesten alltid over Nord-Atlanterhavet, når kald og varm luft møtes langs polarfronten.

storm første trin
© Lotte Fredslund

1 Luften danner fronter

Kimen til en storm legges når kald luft (blått) langs polarfronten begynner å bevege seg sørover, inn under varmere luft (rødt). Det skaper et lavtrykk (L) og danner en kald- og en varmfront.

storm andet trin
© Lotte Fredslund

2 Trykkforskjell skaper vind

Luften søker naturlig mot lavtrykket for å utligne trykkforskjellen. Men siden jorden roterer, blåser vinden mot klokken rundt lavtrykket i stedet for å ta den korteste veien.

storm tredje trin
© Lotte Fredslund

3 Stormen beveger seg østover

Lavtrykket med de roterende vindene beveger seg mot øst inn over Nord-Europa. Kaldfronten bakerst beveger seg raskest og innhenter til slutt varmfronten slik at lavtrykket dør ut og stormen legger seg.

Fra lavtrykket oppstår, til stormen har løyet av, går det ofte bare 48 timer.

Dynamikken mellom luftmasser med ulik temperatur og de høy- og lavtrykkene de skaper, er helt sentral i meteorologien. Den første som fikk oversikt over prosessene, var nordmannen Vilhelm Bjerknes. Fra 1917 av utviklet han «frontologien» som værvarslene våre fortsatt bygger på.