Det ligger en hel håndfull fenomener bak de store temperatursvingningene vi opplever så ofte i mars.
Først og fremst er dag og natt omtrent like lange fordi vårjevndøgn er i mars. Det gjør at solen får god tid til å øke temperaturen om dagen, samtidig som det er nok tid til nedkjøling om natten.
I mars er det ofte tåkete om morgenen fordi luften over bakken avkjøles om natten. Dermed kondenserer vanndampen til dråper.
Dessuten er det i mars ofte klar himmel, og det forsterker effekten av både inn- og utstrålingen ytterligere. Den klare himmelen skyldes lav luftfuktighet, altså tørr luft. Og det er lettere å varme opp og kjøle ned tørr luft.
Dessuten er vannet i havet og i større innsjøer fortsatt vinterkaldt i mars. Dermed har ikke naturen varmereserve til nattetimene.
I september, når dag og natt har samme lengde som i mars, er det tvert imot det varme vannet som sørger for at nettene sjelden blir bitende kalde.
Svingning på over 50 grader
De kalde nettene i mars betyr at måneden har noen av årets største temperatursvingninger. I Danmark er mars på toppen når det gjelder variasjon, mens den i Sverige og Finland bare overgås av enten februar eller januar. I Norge er mars på tredjeplass etter de to månedene.
I mars ligger det kaldeste tidspunktet på et døgn ofte i timen etter soloppgang. Det betyr at det er kaldest mellom klokken 7 og 8 om morgenen, akkurat når mange er på vei til jobb eller skole.
Det er varmest midt på ettermiddagen – når folk er på vei hjem igjen. Det er derfor vanskelig å velge yttertøy som passer til begge deler.