Hvordan oppstår haglskurer?
Om våren kan vi plutselig bli bombardert av haglskurer. Men hvordan kan isklumpene oppstå når det er så varmt?
Hagl dannes som regel i store tordenskyer og består av underkjølte vanndråper.
Underkjølt vann er flytende selv om det er under frysepunktet, og kan nå helt ned til -48 °C før det fryser. Fenomenet opptrer ofte som bitte små vanndråper i atmosfæren – såkalte skydråper.
Rystelser danner is
Dråpene fryser ikke fordi de består av veldig rent vann. Rent vann mangler de såkalte kjernene som iskrystallene begynner å vokse rundt. Det kan for eksempel være et mikroskopisk støvkorn som er fanget inne i dråpen.
Hvis vannet forstyrres av voldsomme bevegelser mens avkjølingen finner sted, kan iskrystaller imidlertid dannes også slike kjerner.
Sammenstøt får hagl til å vokse
1. En dråpe tvinges til værs
En vanlig skydråpe med en temperatur over frysepunktet løftes til værs i en oppadgående luftstrøm og passerer på et tidspunkt høyden der temperaturen faller til under 0 °C.
2. Kulen av is dannes
To underkjølte vanndråper støter sammen og danner en mikroskopisk iskule – en haglkime. Kimet kolliderer med andre skydråper og blir hver gang litt større og tyngre.
3. Det tunge haglet faller
På et tidspunkt er haglet så tungt at den oppadgående luftstrømmen ikke kan bære det lenger. Da faller det mot bakken – ofte med millioner av andre hagl som sammen utgjør en haglskur.
Temperaturen i atmosfæren faller med høyden, så kraftige, oppadgående vinder kan sende de små vanndråpene opp i en høyde der temperaturen er under 0 °C.
Haglsesongen begynner om våren
På våre breddegrader skjer det om våren og i sommermånedene vanligvis et par kilometer over jordoverflaten. Og siden store bygeskyer kan være opptil tolv kilometer høye, er temperaturen i det meste av skyen under frysepunktet.
Når de underkjølte dråpene oppe i skyen treffer hverandre, er det nok til å forstyrre dem slik at de begynner å danne iskrystaller.
I juli 2017 måtte en ukrainsk pilot lande et stort passasjerfly i blinde etter at både frontruta og nesa på flyet ble knust av hagl på størrelse med egg.
De første krystallene skaper en mikroskopisk kjerne, en såkalt haglkime, som flere krystaller dannes rundt. Herfra vokser haglet raskt i størrelse når det støter sammen med flere underkjølte vanndråper – helt til det er så tungt at det faller til bakken.
I ekstreme tilfeller kan hagl rekke å bli over 15 centimeter i diameter før de treffer bakken.