Noe av luften består av vanndamp, og hvis luften er helt mettet av damp, er den relative fuktig-heten 100 prosent. Tilføres det enda mer damp etter det, vil dampen fortettes. Meteorologene pleier å bruke to termometre til å bestemme fuktighet, et vått og et tørt. Rundt den våte utgaven er det lagt litt fuktig stoff, og når vannet fordamper, vil det forbruke varme. Denne tas fra termometeret, slik at den våte utgaven vil vise lavere temperatur enn det tørre termometeret. Forskjellen uttrykker hvor mye vanndamp det er i luften.
Denne metoden er imidlertid i ferd med å bli utkonkurrert av elektroniske målinger som tar utgangspunkt i at luftens elektriske motstand avhenger av dens innhold av vann. På tross av høyteknologiløsningene blir en mekanisk metode fra så langt tilbake som 1783 stadig mer populær. Dens utgangspunkt er at hår blir opptil tre prosent lengre når fuktigheten stiger. I hårhygrometeret kommer lengdeforskjellen til uttrykk i en viser som peker på en skala.