Isfuglen er egentlig bare en istapp dannet rundt et nettverk av greiner.
Istapper oppstår under den rette kombinasjonen av rennende vann og frost. De opptrer ofte når snø, til tross for minusgrader, smelter fordi den for eksempel ligger på et tak som blir varmet opp av solen. Smeltevannet renner deretter ut over kanten, der det møter den kalde luften og fryser til is igjen.
Istapp var 30 meter lang
Hvis forholdene lar en del av vannet renne helt ned til spissen av den nydannede istappen, kan den fortsette å vokse i lengden. I 2017 ble det for eksempel oppdaget en 30 meter lang istapp i det nordvestlige Kina. Her dryppet smeltevann fra snø på en fjellhylle ut over kanten og frøs.
Isfuglen på bildet er antagelig dannet på samme måte. Snø eller is har smeltet i solen oppe på jernbanebroen, og deretter har vannet dryppet ned på greinene.
For at istapper skal dannes, må det imidlertid være kaldt nok, og da hjelper broen med skygge. I ekstreme tilfeller kan det oppstå en forskjell på 25 grader mellom en mørk overflate i solen og et punkt i skyggen bare noen få meter unna.
Naturen lurer hjernen vår
1 Dypest sett er ikke isfuglen vi ser på bildet, skapt i naturen, men derimot i vår egen late hjerne. I de uendelig mange formene som hele tiden dannes i naturen, vil det uunngåelig oppstå noen som tilfeldigvis minner om noe helt annet vi har sett før og lagret i hjernen.
2 Øynene våre blir bombardert med enorme mengder synsinntrykk, langt flere enn vi er klar over. Mengden av former, farger og bevegelser som registreres av øynene våre i løpet av ett sekund, svarer til den samlede informasjonen i 600 digitale fotografier i aller beste oppløsning.
3 Hjernen må sortere i syndfloden av data, og det gjør den ved å lete etter kjente former. Prosessen foregår i et område i tinninglappen og sørger for at vi for eksempel ser en flott fugl i en istapp – eller et ansikt i kombinasjonen av et semikolon, en bindestrek og en høyreparentes. ;-)