Skyer blir dannet når vanndamp stiger til værs og kjøler ned i de høyere luftlagene. Nedkjølingen får vanndampen til å kondensere til små, lette vanndråper.
Vanndråpene er fortsatt lette nok til å bli holdt oppe av luftstrømninger, og først når skyen er mettet med vann, begynner det å regne.
Det finnes 27 ulike typer skyer.
Meteorologene har utpekt i alt 27 typer skyer som er delt inn i ti kategorier alt etter skyenes form og høyde på himmelen.
Slik får du øye på en regnværssky
Flere av dem kan varsle om regn, men de som krever øyeblikkelig oppmerksomhet, er lavthengende, grå skyer.
Her er tettheten av vannpartikler så høy at mindre lys trenger gjennom, noe som gjør skyen mørkere. Skyen er tett på metningspunktet og kan snart ikke holde på mer vanndamp.
Skyer advarer om regn og rusk
Er himmelen dekket av grå nimbostratusskyer, er jevnt og langvarig regn på vei. Skylaget er tykt, og undersiden ligger bare 1–3 kilometer over bakken.
Altocumulus-skyer ligner bomullsdotter og dannes i 2–5 kilometers høyde. Skyene oppstår ofte foran en varmfront og er tegn på at det vil regne senere på dagen.
Tynne, avlange cirrusskyer består av iskrystaller i 6–13 kilometers høyde. De dannes ofte ved varmfronter og kan varsle voldsomt stormvær.
Enkelte hvite skyer – for eksempel rukleskyer – kan også advare om regn siden de er tegn på at en varmfront er på vei. Her møtes kald og varm luft, noe som danner tyngre skyer som resulterer i nedbør senere på dagen.