Som en tommelfingerregel treffer et godt værvarsel blink 95 prosent av gangene et døgn fram i tid, 80 prosent tre døgn fram og 70 prosent fem døgn fram.
Noenlunde detaljerte værvarsler gir fortsatt mening ti dager framover, faktisk 14 dager i perioder med stabilt vær, for eksempel hvis et høytrykk har lagt seg over Skandinavia.
Men som regel er det like presist å se på gjennomsnitt fra tidligere år når man for eksempel skal vurdere risiko for regn på en bestemt dag om mer enn ti dager.
Hvis de siste 30 årene for eksempel viser at det i gjennomsnitt regner åtte dager i april i et gitt område, så vil risikoen for regn på en bestemt dag være om lag 25 prosent.
Meteorologene tester værvarslene sine ved å måle hvor presist den forutsagte temperaturen stemmer med den faktiske temperaturen.
Vindstyrke og skydekke er avhengig av temperaturen, så de vil som regel bli forutsagt korrekt hvis temperaturen er det.
De siste tiårene har værvarslene blitt mye bedre, blant annet takket være satellitter og superdatamaskiner, slik at et værvarsel for ti dager i dag er like presist som en sjudagersvarsel for 30 år siden.
Den utviklingen fortsetter antagelig ytterligere noen tiår, men før eller senere setter atmosfærens kaotiske natur en stopper for forbedringene.