Lysende ringer rundt solen kalles haloer. Ringene oppstår når sollyset blir bøyd av iskrystaller høyt oppe i atmosfæren.
Iskrystallene er som regel sekskantede og enten flate eller blyantformede. De opptrer vanligvis i høytliggende såkalte cirrusskyer. Cirrusskyer er tynne og har trådlignende strukturer.
Iskrystallene i skyene fungerer som små prismer som bøyer sollyset i bestemte vinkler.
Solhunder titter fram
Det er forholdsvis vanlig å observere en såkalt 22°-solhalo på himmelen. Den dannes når sollyset nettopp bøyes av med 22 grader. I forbindelse med en 22°-solhalo opptrer det ofte to lysende flekker i kanten av ringen. Flekkene kalles også bisoler eller solhunder.
Iskrystaller skaper mønstre
De såkalte bisolene eller solhundene oppstår på hver side av solen når sollyset går gjennom flate, sekskantede iskrystaller som faller ned gjennom en sky.
Den vanligste haloen ligger 22 grader fra solen og kalles også en 22°-halo. Lyset bøyes vanligvis av med denne vinkelen når det går gjennom sekskantede iskrystaller.
Sollys inneholder alle farger. Blått lys bøyes av mer enn rødt, og derfor vil en halo se rødlig ut innerst, mens den ser blålig ut i ytterkanten.
En sjelden, svak ytre ring som kalles en 46°-halo, oppstår når solstråler går gjennom iskrystaller som bøyer lyset 46 grader.
Et litt sjeldnere syn er en såkalt 46°-halo, der lyset er bøyd av 46 grader, og den lysende ringen derfor oppstår lenger vekk fra solen.
Enda sjeldnere er det at en 9°-halo viser seg i en tett ring rundt solen. 9°-haloer oppstår bare når sollyset brytes i pyramideformede iskrystaller.
Haloer oppstår som regel om vinteren, når temperaturen er lav og solen står lavt på himmelen. De lysende ringene kan ikke bare ses rundt solen, men også månen. Det er de samme sekskantede iskrystallene i tynne cirrusskyer som forårsaker fenomenet.