Kroppen er konstruert for å regulere temperaturen i varmt og kaldt vær, slik at vi alltid har en kjernetemperatur på rundt 37 grader.
Men sommertemperaturer og lumre hetebølger kan sette temperaturreguleringen på prøve og gjøre at den arbeider hardt for å unngå overoppheting. Overoppheting betyr nemlig heteslag, som i verste fall kan føre til organsvikt og hjerneskade.
Heldigvis er det mye du selv kan gjøre for å hjelpe kroppen på vei i varmen.
1 Væske, væske, væske
Kroppens viktigste våpen mot heteslag er svette. Når svetten fordamper, taper kroppen varme.
Ved høye temperaturer vil kroppen svette ekstra mye for å holde kjernetemperaturen stabil. Det betyr at kroppen mister mye væske, og væske er livsviktig for cellene våre.
Nok væske er nemlig avgjørende for at næringsstoffer skal bli fraktet rundt i kroppen og avfallsstoffer fraktet vekk fra kroppen, det siste gjennom svette, urin og avføring.
Derfor trenger du rikelig med væske hver dag, og særlig når sommervarmen står på.
Hypothalamus er kroppens termostat
Det er hypothalamus, i mellomhjernen, som regulerer kjernetemperaturen vår.
Fra sensorer i alt fra hud til ryggmarg får hypothalamus beskjed om temperaturforandringer.
Beskjeden kan for eksempel lyde på en stigning på 1 grad, og i det tilfellet sender hypothalamus signal til kroppens minste blodkar, arteriolene, om å utvide seg. Det gjør huden lett rødlig og øker svetteproduksjonen. Når svetten når hudoverflaten, fordamper den og forårsaker et varmetap.
2 Husk nok salt
Når du svetter, er det ikke bare væske du mister. Svette består nemlig også av elektrolytter i form av forskjellige salter, og derfor kan få saltmangel ved økt svetteproduksjon.
Elektrolytter er ladde ioner, og gjennom elektriske impulser sørger de for at nervesystemet vårt fungerer, og at musklene våre kan trekke seg sammen. De er derfor avgjørende for kroppens funksjonsevne, og hvis man svetter mye, må man passe på å få i seg nok salt.
3 Søk skygge for solstrålingen
Når du er ute i sterk sol, øker varmepåvirkningen, siden er utsatt for de varme, infrarøde strålene fra sola.
Varmepåvirkningen øker særlig hvis du får direkte sol på et ubeskyttet hode. Hjernen er nemlig et av de mest temperaturømfintlige områdene, og den kan derfor raskt få det for varmt i stekende middagssol.
Derfor er det en god idé å finne skygge når sola er på det høyeste.
4 Lyse, løse og pustende klær
Du kan også hjelpe kroppens temperaturregulering ved å ta på deg lyse og løse klær i pustende stoff.
Den lyse overflaten på en hvit T-skjorte eller kjole har nemlig høy albedoverdi, noe som betyr at den ikke absorberer solstrålene, men derimot reflekterer dem tilbake til atmosfæren. Albedo er et uttrykk for evnen en gjenstand har til å reflektere sollys, og navnet albedo kommer av det latinske ordet for «hvit».
Velger du lyse klær, som også er løse og i et varmeledende materiale som bomull eller lin, hjelper du også svetten med å fordampe på huden.
5 Begrens hard fysisk aktivitet
Når du driver hard fysisk aktivitet, stiger temperaturen din automatisk. Grunner er at musklene ikke klarer å utnytte all energien som dannes ved aktiviteten, og den overskytende energien blir omdannet til varme.
Derfor er det lurt å holde anstrengende aktiviteter på et minimum, siden kroppen din ellers får ytterligere varme innenfra.
Heteslag kan gi organsvikt
Hvis man får heteslag, har ikke kroppen klart å kvitte seg med varmen, og derfor har kjernetemperaturen blitt for høy.
Ved heteslag vli man først oppleve symptomer som svimmelhet, hodepine og kvalme. Kroppen kan også slutte å svette, siden den desperat prøver å ta vare på siste rest av væske.
Hvis kjernetemperaturen kommer opp i 41 grader, skjer det nevrologiske forandringer i kroppen som gir symptomer som kramper og bevisstløshet.
Kommer man opp i 42 grader, begynner cellene å brytes ned, noe som kan resultere i hjerneskade, organsvikt og til slutt død.
Forebygging er det beste rådet mot heteslag, men er uhellet ute, må man inn i skyggen og få i seg vann og salt.
