Nei, lufthull har ingenting med hull å gjøre. De oppstår ikke fordi flyet plutselig møter en lomme uten luft, men på grunn av bestemte værfenomener. Uttrykket lufthull står i virkeligheten for tre forskjellige værfenomener som alle får flyet til å humpe over himmelen. Ingen av dem er farlige for flyets sikkerhet. Lufthull oppstår for det første når flyet møter varm luft underveis. Den varme luften løfter flyet oppover.
Når luften blir kaldere, faller flyet igjen. Slike vekslinger mellom varm og kald luft oppstår for eksempel i tordenvær, og det er ofte denne typen turbulens som kapteinen kan gi passasjerene et forvarsel om. For å holde en god drivstofføkonomi bør et fly være så høyt oppe at det kommer inn i atmosfærens jetstrømmer, som ligger 8000–12 000 m til værs. Der er det god fart på vinden, og det kan gi flyet verdifull medvind.
På grensen til jetstrømmen blir det imidlertid dannet virvler mellom jetstrømmens hurtige luft og den langsommere luften nedenfor. Virvlene kan skape en kraftig turbulens som oppleves som risting i flyet – eller lufthull. Dessuten kan man oppleve lufthull når flyet flyr over høye fjellkjeder. Når vinden blåser inn mot et fjell, tvinges den oppover fjellsiden. Den oppstigende luften presser på den vinden som ligger høyere, og det skyver i sin tur flyet oppover. Når flyet kommer over på lesiden av fjellet, opplever man et tilsvarende fall.