hedebølge varme dmi europa klimaforandring

Derfor blir værmeldinger på 40 grader mer vanlige i Norden i framtiden

Nordeuropeerne må venne seg til et vær som sender tankene langt sørover.

Nordeuropeerne må venne seg til et vær som sender tankene langt sørover.

Shutterstock

Hvis man for ti år siden hadde spurt Eigil Kaas, klimatolog ved Dansk Meteorologisk Institut og Københavns Universitet, om temperaturen i det nordlige Europa kunne nå 40 grader, ville svaret ha vært et klart nei.

Men de gjennomsnittlige temperaturene i sommermånedene er stadig økende. Og ifølge klimatologen har det blitt klart at nordeuropeerne må venne seg til værmeldinger som sender tankene langt sørover.

«I det store og hele blir de varme områdene varmere, mens det vil bli mer vått der det allerede er massevis av vann og nedbør», forklarer han.

Og selv om vi ikke akkurat er verdenskjent for ekstrem varme i Nord-Europa, henger de varme somrene her oppe så tett sammen med været i Sør-Europa at økende temperaturer i der godt kan påvirke oss under bestemte forhold.

Selv i Norge merker man varmen fra Spania

Temperaturer i Nord-Europa ligger sjelden i nærheten av 40 grader, men i det sørlige Spania, Italia og Frankrike – som Eigil Kaas kaller «Europas kjøkkenhage» – har slike temperaturer blitt mer og mer vanlige.

Han forklarer at temperaturene i Sør-Europa allerede har steget så kraftig at det blir vanskeligere å dyrke grønnsaker.

«Når de områdene blir utsatt for så kraftig oppvarming gjør, kan vi også merke det i Nord-Europa. Vi vet at varme sommerdager i nord vanligvis blir båret inn fra Sør-Europa, så det er klart at vi også vil se varmere sommerdager her oppe», sier Kaas.

«Selv om værmeldingene vanligvis ligger et stykke under 40 grader i Nord-Europa, vil jeg ikke lenger si at temperaturene ikke kan nå opp der.»

Fakta: Stigende temperaturer

  • For to år siden konkluderte et team amerikanske forskere at antallet ekstreme målinger av varmeindeksen er fordoblet mellom 1979 og 2019.
  • I en studie foretatt av forskere fra blant annet Princeton, Berkeley og University of Illinois, viste det seg at verdens storbyer risikerer å bli opp mot 4,4 grader varmere i gjennomsnitt i 2100.
  • I løpet av de neste 50 årene kan mellom 1 og 3 milliarder mennesker risikere å leve i ørkenlignende områder der temperaturen er for høy for at mennesker kan klare seg, ifølge et team internasjonale forskere.

Kald vind fra vest

Mens de varme luftstrømmene fra sør kan få temperaturen i Nord-Europa til å stige, er det ofte mer kjølige vinder fra vest og nordvest som styrer sommerværet vårt.

Det forteller langtidsmeteorolog ved Dansk Meteorologisk Institut, Martin Lindberg.

«Det er så store temperaturforskjeller mellom Nord- og Sør-Europa at varmen nærmest ligger helt statisk i Spania, Portugal og Frankrike. Men når varmen beveger seg nordover, stiger temperaturene lynraskt fra 15–20 grader til 30 grader.

Ekstreme temperaturer krever varme mange dager på rad

Martin Lindberg forteller at betingelsene som skal til før det blir veldig, veldig varmt i Nord-Europa, rett og slett ikke har vært der i år.

«Når varmen fra sør kommer opp hit i løpet av noen dager, tar vindene fra vest over og kjøler ned land og vann igjen. For å nå opp på 40 grader, må varmen ligge mer statisk mange dager på rad.»

Han henviser til august måned i 1975, da det blant annet ble satt varmerekord i Danmark.

Det ble det 36,4 grader, mens gjennomsnittstemperaturen ligger på 15,7 grader.

«Den gangen var det et høytrykk over Skandinavia, ikke bare en høytrykksrygg som blåste forbi, som i denne sommeren. Temperaturen steg fra 2. august og nådde toppen først 10. august», sier Lindberg.

En kikk i krystallkulen

Selv om de økende temperaturene allerede nå fører til dyp bekymring, mener både Martin Lindberg og Eigil Kaas at det er håp for framtiden.

«Jeg tror vi kan gjøre det, men det går fortsatt ikke raskt nok med den grønne omstillingen. Selv om vi stanser alle utslipp av CO2, vil temperaturen fortsatt stige. Men det vil skje over mange år, så vi har mulighet for å komme fram til langsiktige løsninger», sier Lindberg.

«Men hvis jorden tørker helt ut, som den er på vei til å gjøre i mange områder, vil atmosfæren bli varmet opp hver gang det regner litt – og da blir jorden enda tørrere. Så vi må sørge for å holde det grønt og ikke felle for mye skog.»