«Det er godt for bøndene», er standardbemerkningen når sommerens blå himmel må vike for et regnskyll.
Til gjengjeld er duften som skyter opp av bakken i bygens kjølvann, en kjærkommen bonus. Alle kjenner den duften – som sprer sommerglede gjennom neseborene – av livgivende vann på tørr jord.
I flere tiår har biologer undersøkt hvor duften kommer fra og hvorfor den først og fremst oppstår etter sommerens regnskyll.
Forklaringen er, viser det seg, en type bakterier som hopper om bord på den første regndråpen ut i verden så snart de får sjansen.
Sopplignende bakterier passer plantene og lukter av jord
Duften luktesansen fanger opp, er et stoff ved navn geosmin, som kommer av de greske ordene «geo» (bakke) og «osmin» (lukt).
En rekke ulike bakterier skiller ut stoffet når de dør, men spesielt bakteriearten Streptomyces coelicolor produserer det jordduftende alkoholstoffet i stor stil.
Streptomyces-bakteriene er en verdifull alliert for planter og mennesker. De hjelper med å bryte ned og omsette næring, og til antibiotika.
Både i livssyklus og struktur ligner de sopper og lever i kolonier som reproduserer seg ved hjelp av sporer.
Bakterietypen er såkalt ikke-motil, altså kan den ikke spre sporene sine selv. I stedet er den avhengig av haik fra vind, vann eller andre bevegelige bakterier for å vokse nye steder.
Regndråper trekker duftsporer opp av mulden
Bakteriene lager mest geosmin i god, fuktig jord. Men når sommervarmen kommer, og regnet uteblir, dør en stor del av bakteriene.
Når regnet treffer bakken, reiser Streptomyces-sporer gjennom dråpen og frigis i luften som en tåke av duft på grunn av det medfølgende stoffet geosmin.
Dermed gjøres de om til geosmin samtidig med produksjonen av sporer går i gang – bakteriens neste generasjon som skal dra ut i verden og lete etter bedre vekstbetingelser.
Når regnet endelig kommer, er både sporer og geosmin klart. Og når vannet treffer bakken, reiser sporene opp gjennom dråpen og spres som en liten dufttåke – en såkalt aerosol – fylt med geosmin.
Det er denne dufttåken av jordluktende geosmin etter regnskyllet som – både symbolsk og helt biologisk – forteller nesene våre at sommeren er her og at naturen er frodig.