Shutterstock
Glasfrø

Overraskende triks gjør frosker usynlige

De gjennomsiktige glassfroskene kan gjemme hele 89 prosent av blodet sitt når de sover. Og det burde være umulig.

Når de små glassfroskene sovner i trærne i jungelen i Sør- og Mellom-Amerika blir de små kroppene helt gjennomsiktige slik at det nesten bare er de små bankende hjertene som er synlige på de lysegrønne bladene.

De fleste gjennomsiktige dyr lever i vann og produserer verken molekylet hemoglobin eller røde blodceller, og derfor er glassfroskenes kamuflasjetriks oppsiktsvekkende – på grensen til det umulige.

Nå har forskere ved det amerikanske naturhistoriske museet i New York avdekket hemmeligheten som finnes dypt inne i organene til de treelskende froskene.

Evnen til å trekke blod ut av kroppen får de små glassfroskene til å gå nesten i ett med de grønne bladene. Som her, der en gruppe glassfrosker sover på et blad.

© Jesse Delia

Spesielt gjemmested

De små glasslignede dyrene gjemmer nemlig hele 89 prosent av de røde blodlegemene i leveren, slik at de i gjennomsnitt blir mellom 34 og 61 prosent mer gjennomsiktige når de sover.

Sovende glasfrøer

Ved hjelp av en bestemt bildeteknologi der lysbølger forvandles til lydbølger, fulgte forskerne de røde blodcellenes rute rundt i froskekroppene. Til venstre ser vi en sovende glassfrosk med mesteparten av blodet gjemt i leveren. Til høyre ser vi en glassfrosk under bedøvelse med blod i hele kroppen.

© Junjie Yao, Duke University

Dette oppdaget forskerne ved hjelp av en bestemt bildeteknologi som kan følge de røde blodlegemene rundt i årene på det lille vesenet ved hjelp av lasere. Når molekylene tar opp lys fra laserne, frigjør de lydbølger som forskerne bruker til å kartlegge froskekroppene. Dette kalles fotoakustisk bildedanning.

Leveren, som er pakket inn i en pose som er med på å gjøre den mer gjennomsiktig, vokser hele 40 prosent i størrelse for å få plass til alle de ekstra cellene. Når froskene våkner, strømmer de røde blodcellene ut i resten av kroppen igjen.

Glasfrø

Glassfroskenes hjerte, lever og fordøyelsessystem er pakket inn i en spesiell sekk som gjør det lettere å kamuflere seg.

© Jesse Delia

Burde være dødelig

Det mest sjokkerende for forskerne er at froskene ikke dør av manøveren. Hos de fleste virveldyr ville det nemlig føre til blodpropp hvis alle de røde blodcellene ble samlet ett sted.

Blodposer med ulike blodtyper
© Shutterstock

Les også:

Blodpropp kan være livstruende for mennesker, og derfor mener forskerne at legevitenskapen kan få nytte av å avdekke nøyaktig hvordan froskene samler og frigjør brorparten av de røde blodlegemene sine i et lite organ. Det er nemlig fortsatt et mysterium.