Da Karen Strier for første gang beveget seg rundt under de grønne trekronene i den brasilianske regnskogen i månedsvis på begynnelsen av åttitallet, viste man veldig lite om den sjeldne apearten – bortsett fra at den var på randen av utryddelse.
Voldsom skogrydding gjorde at apen, som kan bli opptil halvannen meter fra hode til hale, hadde begrensede leveområder.
Det var nå bare 50 aper igjen av det som skulle vise seg å være en ganske atypisk primat.
I motsetning til sjimpanser og fjellgorillaer var den langlemmede apen overraskende fredelig, avslørte Karen Striers observasjoner.
Hannene levde tett sammen i ro og fordragelighet, og de slåss verken om mat, vann eller hunner.
De nøyde seg med å unngå hverandre, avvente situasjonen eller faktisk klemme hverandre.
Den fredelige atferden gjorde at de etter hvert fikk tilnavnet «hippieapene», både blant forskere og lokalbefolkning.
I dag har Strier etablert et forsknings- og bevaringsprogram i et 950 hektar stort beskyttet skogsområde i den brasilianske staten Minas Gerais.
Ulledderkoppapene der har vokst i antall fra 50 til 232, noe som utgjør omkring en femtedel av den samlede bestanden.
Fortsatt truet
Men selv om det går framover, er arten fortsatt truet, understreker primatforskeren, som ser apene som et symbol på krisen verdens biologiske mangfold står overfor.
«Biologisk mangfold er viktig for mennesket og for hele verden», har hun tidligere sagt til organisasjonen New England Primate Conservancy.
«Jeg synes det er vår oppgave som mennesker å beskytte så mye vi kan. Jeg synes ikke vi har noen rett til å ta framtiden fra andre arter.»